Mens naturressurser er grenseoverskridende, forvaltes og brukes de på ulike måter på ulike sider av administrative grenser. Sverige og Norge har ikke samme lovverk å forholde seg til, og våre mål for forvaltning av skog, elg og store rovdyr ser ikke like ut. Videre trekker det meste av elgbestanden over grensen sesongmessig, på en måte som gjør en oversikt over konsekvensene av ulike strategier i elgforvaltningen enda vanskeligere. Styrene i Värmland og Dalarnas län, Universitetet i Innlandet, Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) og kommunene Våler, Åsnes og Trysil har jobbet sammen for å øke konsensus og bevissthet rundt disse utfordringene i Grensevilt-prosjektet.

– Dette krever dialog mellom alle involverte parter, fra lokalt til nasjonalt nivå. Vi må forvalte hovdyrbestandene i balanse med beiteressurser i skogen og for å gjøre det må vi ha tilgang til samme informasjon, sier Maria Falkevik, prosessleder, Länsstyrelsen i Värmland.

Samarbeidet vil på sikt skape en mer grenseoverskridende og inkluderende forvaltning av hovdyr, rovdyr og skog. Det er utviklet en felles veileder for grunneiere, jegere og andre sentrale aktører innen viltforvaltning i Norra Värmland, Dalarna og tilsvarende områder på norsk side av grensen. Et av prosjektets forslag er å lage en permanent samarbeidsplattform som tillater dialog mellom grunneiere, lokalbefolkning, interesseorganisasjoner, forskere og forvaltere. Dette for å oppnå grenseoverskridende viltforvaltning.

Data bygger konsensus

En del av dataene som produseres av Grensevilt er digitale kart over jaktområder, jaktstatistikk, skogressurser, rovdyrtilstedeværelse og bestandstetthet i områder rundt riksgrensen. Kart er et viktig verktøy for å skape et felles bilde av naturressursforvaltningsforholdene. Kunnskap om vilt og skogforvaltning formidles i såkalte kartfortellinger.

Som en del av Grensevilt-prosjektet er det utført forskning som gir verdifull informasjon til grunneiere og jegere om hvordan elgtrekk, ulvetilstedeværelse, beiteskader på skog og valg av jaktstrategier henger sammen. Skogbrukspraksis ble testet for å redusere elgbeiteskader på furuskog, og analyser fra elg- og ulvesenderplasseringer ble brukt for å finne ut hvor elg er mest sannsynlig å bli drept av henholdsvis ulv og jakt.

– Det er mye grunneiere og jegere kan gjøre for å oppnå bedre balanse mellom elg, ulv og beiteskader på skog, men både inventarmetoder og forvaltningsstrategier må samordnes på tvers av større områder, legger Maria Falkevik, Länsstyrelsen i Värmland til.

Andre prosjektfunn gir også innsikt i hvordan vindkraftetablering kan påvirke både elg, elgjakt og rovdyr. I fremtiden vil denne typen informasjon kunne være nyttig i planlegging av nye vindinvesteringer og andre inngrep i naturen, slik at de får mindre innvirkning på dyr og jakt.

Prosjekt finansiert av Interreg

Grensevilt er et samarbeidsprosjekt finansiert av Interreg Sverige-Norge. Den ble initiert av Högskolan i Innlandet (HINN) og SLU i 2017 og har blitt implementert de siste to årene i samarbeid med forvaltningsmyndighetene på tvers av fylkeskommunene i Värmland og Dalarna og kommunene Åsnes, Våler og Trysil. I begge prosjektperiodene har en ressurspool med representanter for ulike interessegrupper på begge sider av grensen bidratt med dialog og innspill om utfordringer og muligheter. De vanlige samarbeidsstrukturene innen viltforvaltningen, som svenske og norske valgte elgforvaltningsgrupper, ble også konsultert om hvordan man kan legge til rette for grenseoverskridende forvaltning. Rapporter kan lastes ned fra nettsiden til Grensevilt.

Relaterte linker

Kunnskapsgrunnlag innen viltforvaltning Link til en annen nettside.