Mange leger opplever en utbredt taushetskultur i helsevesenet, viser en undersøkelse fra Legeforeningen. Resultatene viser at bare halvparten av legene helt tør å ta opp kritiske synspunkter til ledelsen eller komme med forslag til tiltak.

35 prosent sier de føler seg delvis i stand til det, mens 17 prosent ikke tør å kritisere i det hele tatt eller beskjedent. I fritekstundersøkelsene beskriver mange en taushetskultur og snakker om gjengjeldelse i form av for eksempel lavere lønnsutvikling, angrep på personalet, hersketeknikker og mobbing. Det gis også eksempler på at ledelsen forsøker å finne anonyme kritikere og enkeltansatte utestengt fra å uttale seg.

»Organisasjon på høyt nivå der en taushetskultur råder. Forbudet mot å kontakte toppledelsen uten alle meninger må gå gjennom nærmeste leder dersom du ønsker å dele din mening om ulike saker med regionledelsen. Hvis du sier ifra, er du glad for å få taushet», skriver en lege.

– Det er uakseptabelt og uholdbart at det er så mange leger som ikke tør å kritisere. Avgjørende er det arbeidsgivers ansvar å sørge for at det er et godt arbeidsmiljø og en arbeidsplasskultur som gir rom for kritikk, sier Sofia Rydgren Stale, president i Läkarförbundet.

Ifølge henne har taushetskulturen negative konsekvenser på flere måter.

– Arbeidsmiljøet blir dårligere. Hvis mangler ikke meldes, kan det heller ikke gjøres noe med dem. I stedet risikerer det å havne i en negativ spiral med et stadig dårligere arbeidsmiljø. Det risikerer også å få konsekvenser for pasientsikkerheten dersom leger ikke tør å melde fra om risikoene de ser.

Hvorfor tør ikke flere leger å kritisere?

– Vi ser at det er mer vanlig at leger er mer forsiktige med å ytre kritikk i starten av karrieren. Jeg tror det handler om avhengigheten av arbeidsgiveren og frykten for å bli hindret i karrieren. Mange er i usikre ansettelser og det er hard konkurranse om AT- og ST-stillinger, sier Sofia Rydgren Stale.

Jo tidligere i karrieren, jo mer nølende er legene til å ta opp problemstillinger og mangler. Blant yngre leger svarte 32 prosent at de ikke turte å kritisere i det hele tatt eller det minste. Bare 27 % av gruppen føler seg helt fri til å gjøre det. Blant AT-, BT- og ST-leger sier 20 prosent at de ikke tør å kritisere i det hele tatt eller lite, mens overleger og spesialleger er minst redde for å påpeke mangler (se graf).

» At folk ikke tør å si nei til ekstra vakt, uteblitt/avkortet sommerferie eller utskriving av pasienter for tidlig, påvirker pasientsikkerheten og øker risikoen for utbrenthet blant kolleger, men ingen tør å diskutere det med ledelsen « , skriver en treningslege i fritekstsvarene.

Selv i fjor, da Sylf gjorde en lignende undersøkelse, var det tydelig at mange unge leger opplever en utbredt taushetskultur. Hver tredje legeassistent de opplevde en taushetskultur på arbeidsplassen og 17 % sa også at de ble straffet da de kritiserte selskapet.

Blant regionene skiller Stockholmsregionen seg mest negativt ut i den nye Legeforeningens undersøkelse. I landet som helhet sier i gjennomsnitt 1 av 6 leger at de ikke tør å kritisere, men i Stockholm er det 1 av 5.

– Det er en av delene vi kanskje trenger å se litt nærmere på med Stockholms Läkeforening. Men det som kan sies er at Stockholm er en av regionene hvor tilgangen til AT-tjenester er dårligst. Og Stockholm har, som mange andre byer, blitt hardt rammet, først av pandemien og deretter av problemer med både arbeidsmiljø og ansatte, sier Sofia Rydgren Stale.

Litt flere i privat sektor og primærhelse sier de tør å kritisere, enn i offentlig sektor og sykehus. Det er også forskjeller mellom kvinner og menn: flere kvinnelige leger sier at de ikke tør å kritisere enn mannlige leger. Blant ulike spesialiteter, ifølge undersøkelsen, er kardiologer de mest redde for å kritisere egen praksis. Andre spesialiteter som skiller seg negativt ut er kirurgi, intermediær medisin og øyesykdommer.

Hvilke konkrete tiltak ønsker Legeforeningen å se for at flere leger tør å ta opp mangler og kritikk?

– Arbeidsgivere må jobbe mer systematisk med et godt organisatorisk og sosialt arbeidsmiljø. Det finnes mange verktøy på feltet. Det må prioriteres. Ledere skal gis forutsetninger for å jobbe med arbeidsmiljøet og våre verneombud og tillitsvalgte skal gis tilstrekkelige ressurser, tid, muligheter og kompetanseheving, sier Sofia Rydgren Stale og legger til:

– Leger er generelt veldig opptatt av forretningsutvikling. Kritikk kommer ikke fordi det er irriterende, men fordi det er bra for de som jobber i bedriften og for pasientene.

Arbeidsmiljøundersøkelsen ble sendt til alle yrkesaktive medlemmer i Legeforeningen våren 2022 (37 521 personer). 42 % svarte og svarprosenten var omtrent lik på tvers av alle lokalforeninger/regioner.

Les også:
Kritikk av statsministeren i Stockholm-regionen angående politisk kommunikasjon av partier

Lakartidningen.se 2022-10-12
(oppdatert 2022-10-13)