Med en måned igjen ser det ut til at selv i disse valgene vil spørsmålet om regjeringen være av stor betydning. Et signal i så måte er undersøkelsen til SVT/Novus der Miljøpartiet De Grønne, takket være en overveiende venstreorientert og sosialdemokratisk strøm, vokser med 1,7 prosentpoeng. En liten sannsynlighet er at dette i stor grad er støttestemmer, det vil si velgere som har tenkt å stemme på et annet parti enn sitt eget for å redde det i Riksdagen eller fordi partiet trengs av sitt styringsalternativ for å vinne regjeringsmakt.

Men, kan noen spørre, kanskje ikke sommerens omfattende buskbranner og rekordvarme over hele Europa har utløst støtte til MP?

Ikke å utelukke, men temaet miljø og klima har sklidd ned på listen over velgernes prioriteringer og ligger nå på sjetteplass, ifølge Novus. Lenge etter saker som helsevesen, lov og orden og utdanning.

Miljøpartiet De Grønne har heller ikke klart å få ytterligere gjennomslag for sine politiske forslag som i sin helhet har dreid seg om deres kjernesak de siste månedene.

Oppfordringen til positive stemmer

Det som imidlertid ser ut til å ha lønnet seg, er den stadig hyppigere beskjeden fra talsmenn om at partiet må til for at Magdalena Andersson (S) skal fortsette som statsminister.

Eller som talsperson Per Bolund (MP) sa i sin tale i Almedal tidligere i sommer:

– Uten Miljöpartiet i Riksdagen blir det den mest konservative nasjonalistiske regjeringen Sverige noen gang har sett.

En oppfordring om å opprettholde stemmer kan neppe formuleres klarere enn dette. Støttestemmer var også det som reddet partiet i Riksdagen nylig. En femtedel av dem som stemte på MP i 2018 gjorde det av taktiske årsaker, ifølge valgforskere ved Gøteborgs universitet. Og dersom denne målingen var et valgresultat, ville partier som støtter Magdalena Andersson (S) som statsminister fått 177 mandater mot 172 for høyrepartiene.

Dyrt for v

Målingen viser at MP tjener like mye på S som på V, men tapet er åpenbart mer problematisk for det mindre partiet. Venstre har ikke ligget så lavt i SVT/Novus siden vinteren 2017. At V endret klimapolitikk og ikke lenger ser livsstilsendringer som avgjørende for å ta tak i klimakrisen kan ha bidratt til strømmen. Akkurat som V signerte med høyrepartier i vår for å få ned drivstoffprisene. I 2018 var det fremfor alt klimaet som gjorde at V-en vokste blant unge progressive, velgergruppen som partistrategene identifiserte som avgjørende for et godt valgresultat.

En annen ting som skiller seg ut i målingen er nedgangen for M og økningen for SD. Endringene er ikke statistisk sikre, men dersom utviklingen bekreftes i fremtidige målinger, kan mulige regjeringsforhandlinger for Kristersson bli kompliserte. Nok en valgsuksess for SD betyr selvsagt at partiet vil kreve større politisk gjennomslag. Og SD-velgere som ser statsrådsposter som en selvfølge, ville nok ha enda vanskeligere for å akseptere å bli ekskludert.

Partiets skjebne er avgjort

Det kan også nevnes at Venstre passerer fire prosent for andre måling på rad. Men selv om både L og MP ligger på drøyt fem prosent, er de innenfor feilmarginen for Riksdagsbommen.

Fem prosent er også nivået statsvitere vanligvis trekker frem som risikabelt når det gjelder muligheten for ja-stemmer. At velgere som er tilbøyelige til taktisk avstemning tror partiet trolig vil klare det likevel.

Alt i alt kan det hevdes at skjebnen til de mindre partiene i Riksdagen fortsatt synes å være avgjørende for hvem av statsministerkandidatene som tar Rosenbadet.