– Jeg synes det er veldig morsomt. Jeg tenker så ofte når jeg går på jobb.

Jean-Luc af Geijerstam føler virkelig at han har funnet rett plass med jobben som generaldirektør i en myndighet som følger og analyserer helsevesen, tannpleie og behandling. Han er i bunn og grunn en lege, men han søkte tidlig på autoritetsverdenen.

Akademisk begynte han med juss og statsvitenskap ved Uppsala universitet. Men under et feltstudie i Laos, hvor han skrev om landets grunnlov, ble hans interesse for helsespørsmål vekket igjen. Dette førte til at han endret vaner og begynte å studere for å bli lege.

Den ruten var imidlertid alt annet enn tradisjonell. Han begynte på medisinstudiet i 1994, men var ikke ferdig før i 2006 fordi han i mellomtiden både hadde forsket og fått tid til å jobbe to jobber ved Statens Forberedelse til Medisinsk Evaluering, SBU.

– Jeg var legekandidat, en liten drittsekk. Men det var utrolig spennende å komme til SBU på midten av 1990-tallet da evidensbasert medisin var noe nytt, sier hun.

Under utdannelsen og siviltjenesten trodde Jean-Luc af Geijerstam fortsatt at han ville bli nevrolog.

Han ble faktisk intervjuet i Läkartidningen i 2005, da han hadde skrevet en oppgave som viste at rutinemessig datatomografi for hjernerystelse kunne frigjøre mer enn ti tusen sengeplasser i landet. Og etter TA tilbrakte hun et år på den nevrologiske klinikken ved Karolinska Universitetssykehuset.

Men autoritetsverdenen lokket, og for familien var det bedre med en litt mer regulert jobb. Så etter Karolinska ble det igjen noen år på SBU, en periode som seksjonsdirektør ved Danderyd sykehus, etterfulgt av tre år som etterforsker og midlertidig stabssjef ved E-helseetaten, før han i 2018 søkte og fått jobben som daglig leder ved Omsorgsråd- og analyseetaten.

– Hvis jeg tenker meg om nå, har jeg ikke mistet interessen for statsvitenskap og juss; teamene vi er en del av her i Vård- och sorghanalys består av økonomer, statsvitere, jurister, samt helseprofesjonene, sier han.

Jean-Luc af Geijerstam veiledes av å jobbe med systemet, studere og analysere delene av helse og omsorg og ikke minst grensesnittet mellom dem. Det som besluttes på nasjonalt politisk nivå påvirker organisasjonen frem til behandlingsopplegget.

– Man kan kanskje tenke: «Men herregud, skal du ikke bare gå til assistanse og gjøre noe bra?». Jeg hører det ganske ofte.

Forteller legene det da?

– Absolutt. Det er mange leger som sier «men slutt nå med denne «ro-roen»», sier Jean-Luc af Geijerstam og ler.

Men for ham er «lull-lullet» viktig. Og han ønsker at profesjonen skal ha mer «systemkunnskap». Det er bra om omsorgen styres mer profesjonelt, men samtidig er det vanskelig for for eksempel leger å tre inn i den lederrollen. Der mener han at omsorgsfull og omsorgsfull analyse spiller en rolle i kunnskapskonstruksjonen.

– Man skulle kanskje tro at helsevesenets oppdrag er enkelt: Vi skal gi god og rettferdig omsorg og jobbe smart og effektivt. Men vi har også et system som er litt vanskelig å forstå. Hvis du ser et problem, for eksempel mangel på ansatte, hvilke beslutninger bør tas?

Er det for liten interesse for yrket til å kjenne til problemstillingene eller handler det om manglende forutsetninger?

– Jeg vil si det er begge deler. Forutsetningsarbeidet er for svakt av regioner og kommuner. Det er stor interesse, for eksempel fra Legeforeningen, for å ønske flere. Da må du også ta ansvar for det selv.

– Jeg kan forstå at det er vanskelig, men jeg tror det trengs mer der også. Fordi de er [professionerna] de som kjenner problemene best og kan legge press på rektorene, sier og understreker at kanskje profesjon og pasienter bør forene seg, for «den kombinasjonen er uslåelig».

Når Läkartidningen møter Jean-Luc af Geijerstam, presenteres den nye regjeringen. Se på oppslagene på telefonen om at Sosialdepartementet har fire statsråder mot de tre foregående. Før intervjuet trykket han også den såkalte Tidö-avtalen, som presenterer den foreslåtte regjeringsreformen i nærmere 200 punkter.

Har noen fra myndighetene kontaktet deg?

– Jeg har ikke snakket med noen ennå. Noe av det kommer til uttrykk her i Tidö-avtalen, men neste del blir å se hva det vil bety når et budsjett settes. Denne dialogen er viktig for oss.

Analysen av kuren er nevnt i ett punkt i Tidö-avtalen. Det handler om å overvåke effektiviteten og kvaliteten på omsorgen. Både Omsorgsanalysen og Tilsynet for omsorg og bistand «bør ha myndighet til også å undersøke regioner og kommuner med hensyn til medisinske utfall».

Er det en oppgave for pleie- og omsorgsanalyse?

– Det er et stort systemproblem – dette må gjøres. Så jeg er glad du har kommet så langt, sier han og fortsetter:

– Jeg ser det fordi vi har en ganske definert rolle. Du kan tenke på andre skuespillere også. Her ønsker vi å gå i dialog med politikerne, det de vil fremheve fremfor alt.

Han mener Tidös avtale berører flere problemstillinger på systemnivå innen helse- og sosialomsorg, ting hans autoritet jobber hardt med. Og helsevesenet er i en fase der staten tar et større ansvar. Dette gjelder for eksempel overgangen til nær omsorg, innføringen av Nasjonal legemiddelliste og ambisjonen om å innføre mer strukturerte omsorgsforløp.

Hvordan påvirker det pleie- og omsorgsanalyse?

– Det påvirker oss mye. Vår oppgave er å gi kunnskap til disse sektorene. Når de er inne i en periode med nok omveltningsendringer – nye behov, måter å jobbe på, å lede på – blir vårt oppdrag enda viktigere.

– Som leverandør av den slags kunnskapsgrunnlag er behovet for oss kanskje større enn noen gang.

Er omsorgsanalysen en aktiv del av endringsprosessen?

– Vi skaper mye kunnskap gjennom oppfølging og evaluering. Så det er vår jobb å ligge litt lenger nedstrøms og svare på hvordan det ble. Men vi har også viktig kunnskap å innpode i systemet, som oss
ser på det større bildet. Og vi baserer mye på pasientene, på det de synes er viktig.

En av favorittrapportene hans ble født ut fra et spørsmål stilt av myndighetens pasient- og brukerråd. Den kom i 2019 og viste at overganger mellom barneomsorg og voksenomsorg ofte er dårlige og at pasienter står i fare for svekket helse og økt dødelighet.

– Det forholdet var veldig bra og vellykket. Der gikk vi fra hvete til brød. Det var et klart behov som ble uttrykt; vi fikk systemproblemer. Og i Tidö-avtalen nevnte de nettopp det: å gjøre helsevesenet mer fleksibelt. Derfor ble jeg glad. Det er nå en sak den påtroppende regjeringen har fokus på.

– Han er nå på beslutningsarenaen. Det er dit det må gå til slutt. Vi kan skrive noe stort og vakkert, men hvis det ikke «slår», så kan vi legge det fra oss.

Jean-Luc af Geijerstam anser som en av autoritetsrollene for å gi beslutningstakere et godt grunnlag for intelligente beslutninger. Derfor mener hun det er viktig at Pleie- og omsorgsanalyse er selvkritiske og undersøker behovet for sine analyser, slik at etatens arbeid er relevant og ikke drukner i en flom av henvisninger.

Myndigheten publiserer inntil 15 rapporter i året. Jean-Luc af Geijerstam sier omtrent halvparten er selvinitierte, mens resten kommer fra regjeringsposter.

Er det en god balanse mellom selvinitierte relasjoner og myndighetsoppdrag?

– Godt spørsmål, for den balansen må vi absolutt ha, svarer Jean-Luc af Geijerstam.

– I den egeninitierte delen kan vi forholde oss til ting som vi synes er viktige. Vi kan løfte stein og samle inn ting som regjeringen mangler. Samtidig ønsker vi statlige arbeidsplasser. Vi ønsker tross alt å bistå i saker som regjeringen anser som viktige.

Det er også en utfordring for små myndigheter. Mengden statlige oppdrag har økt, noe som absolutt er et tegn på at deres arbeid er betydelig. Imidlertid er behandlingstiden noen ganger ganske kort, og rapportforfattere må kanskje forlate en jobb for å takle en annen som har strammere tidsfrister. Jean-Luc af Geijerstam påpeker at hele Omsorgs- og omsorgsanalysen kommer vesentlig under analyseressursene til Socialstyrelsen.

Bør autoriteten være større?

– Jeg hadde ikke noe imot at vi ble eldre. Behovet for en kunnskapsbase vil vokse over tid. Vi vil gjerne ha flere statlige arbeidsplasser, men det må ikke gå på bekostning av vårt egeninitierte arbeid, og derfor må budsjettet vårt økes.

Myndigheten har bedt om et antall millioner kroner for blant annet en styrking av nasjonal oppfølging, og Jean-Luc af Geijerstam synes det har vært en god dialog med regjeringen.

– Men alle myndighetene sier det samme. Jeg blir overrasket om ikke Ivo og Sosialtilsynet ønsket økte bevilgninger, ler han.

Jean-Luc af Geijerstam tiltrådte under forrige statsrådsdannelse og har nå gjennomført fire av de seks årene utnevnelsen gjelder. Hvis han og regjeringen vil, kan den forlenges med ytterligere tre år.

Du vil?

– Hvordan jeg har det i dag, jeg synes det er veldig morsomt. Hvis jeg får spørsmålet, må jeg ta et standpunkt, men på en eller annen måte er det det jeg vil gjøre.