De siste månedene har rapportens forfattere analysert 27 russiske våpensystemer beslaglagt i Ukraina. Totalt er det funnet minst 450 unike utenlandske komponenter i alt fra langdistanseroboter til luftvernsystemer, iht. Russland.
De fleste ble laget i USA, men våpnene inneholdt også deler fra blant annet Tyskland, Nederland og Storbritannia, som ulike mikrobrikker, sensorer og kameraer.
Omgå straffene
Teknologieksportforbudet var et av de første verktøyene som ble brukt av vestlige land etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar. Dagen etter innførte både USA og EU sanksjoner mot «teknologi som bidrar til Russlands militære utvikling».
Mange av komponentene som ble funnet ble antatt å ha blitt importert før sanksjonene ble innført, men russisk tolldokumentasjon sett av Reuters viser at forsyningene fortsatte til en viss grad, ofte via tredjeparter. Mange av de berørte produsentene har satt i gang interne undersøkelser etter å ha blitt kjent med informasjonen.
Et annet problem er at mange av komponentene har flere bruksområder, skriver Reuters. Det er funnet en rekke deler i våpen som brukes i alt fra biler til hjemmeelektronikk. I disse tilfellene er ikke lovverket så entydig, ifølge Anders Leissner, internasjonal handelsekspert i Advokatfirmaet Vinge.
– Forskrift sier at større produkter skal være underlagt eksportkontroll dersom den mindre komponenten er en større komponent og lett kan fjernes. Det er noe man kan reframe, sier hun.
Vil gjerne se strengere kontroll
Rapportens forfattere anser å stoppe tilstrømningen av vestlig teknologi som avgjørende for å stanse Russlands militære makt. I mange tilfeller har landet ifølge Rusi ikke interne alternativer.
– Den russiske krigføringsstilen er hovedsakelig basert på rekognoseringsangrep, først å finne et mål og deretter angripe med overveldende ildkraft. Nesten hvert ledd i den kjeden er avhengig av vestlige komponenter, sier Rusi-forsker Jack Watling BBC.
Hør Anders Leissner om risikoen for at svenskproduserte produkter havner i Russland i klippet over.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
