Alle er alltid så sinte på liberale. De er med på å ødelegge Sveriges klimamål, de er med på å bidra til at ofre for menneskehandel kan deporteres på grunn av deres «kryssing», og de er med på å bidra til at flyktningkvoten blir lavere og bistanden mindre . Men de gjør faktisk sitt beste!

Leder Johan Pehrson, for eksempel. Han har sørget for at «mange syke ting» som M og SD liker ikke blir politikk.

Det kunne han si da den liberale Gefle Dagblad New Foundation nylig holdt sin høstkonferanse. Pehrson var gjest og benyttet anledningen til å kalle sine nye SD-venner et «ekstrempopulistisk» parti og en «brun sörja», sier Expressen.

Ikke bare pate ryggrad

Og hva som er galt med avtalen med KD, M og SD, skal Pehrson ikke bebreides for:
– Så man kan ha meninger om detaljene og mye av det negative, men det er ikke jeg som har dratt denne dritten inn i denne avtalen.

Greit, men «shit» er det liberale var villige til å spise for å sitte i regjering. Og Pehrson spiste litt mer dritt i går kveld. Den argumenterende Björn Söder var veldig sint over å bli kalt brun og etter noen timer hadde de liberale beklaget «på flere plan» overfor SD. En vittig Canossa paraderer foran et parti som tenker mye, men som skiller seg lite ut.

Men Johan Pehrson har ikke bare en ryggrad laget av leverpostei. Han er også arbeidsmarkedsminister.

Og som sådan er han ansvarlig for noen viktige ting. Arbeidsbyrået, for eksempel.

1,5 milliarder mindre til arbeidspolitikken

I tilsynets tall ligger arbeidsledigheten på 6,6 prosent. I det klare betyr dette 332 603 mennesker. Nærmere 100.000 personer har vært registrert hos Arbeidsetaten i over to år.

Med en lavkonjunktur rundt hjørnet bør det være på tide med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk der folk får sjansen til å hamstre kompetanse og erfaring. Derimot røyker du 1,5 milliarder fra arbeidsmarkedspolitikken med den nye manøveren.

Den gale privatiseringen av autoritet – der L var involvert og muliggjort sammen med S, C og MP – går også videre med Pehrson i arbeidsmarkedsdepartementet.

Sysselsettingsintegrasjon må i økende grad styres av private aktører, der fortjenestepotensialet til bedrifter styrer investeringene og resultatet er at de minst lønnsomme langtidsledige og de minst lønnsomme byene kommer etter.

«Riktig tankesett»

Dagens ETC fortalte oss hvordan denne private jobbformidlingen kan være: arbeidsledige sauer se youtube-videoer å lære hvordan man «skaper den rette tankegangen for å handle i vanskelige situasjoner». I dag skriver Arbetet også om hvordan man finner privat arbeid de har ikke engang åpne klubber hvor arbeidsledige kan få hjelp og støtte.

Det Sverige trenger i 2022 er en politikk som bekjemper arbeidsledighet, tiendedel for tiende. En politikk slik at arbeidsledige over hele Sverige kan få hjelp til å finne jobb. En policy for at arbeidsgivere over hele landet skal motta jobbsøkingsstøtte.

Men det vil ikke være tilfelle. I stedet har vi Johan Pehrson, som verner om en borgerlig tilnærming – kanskje «det rette tankesettet» – der arbeidsledigheten egentlig er over all latskap. En tilnærming der den enkeltes rett til arbeid aldri vil komme foran tilsvarende bedrifters ønske om profitt.

For dette, om noe, bør liberale beklage.