Mandag 31. oktober la de fem sektorforbundene frem sine krav i 2023-forhandlingsprosessen.

Fagforeningene vil kreve lønnsøkninger på 4,4 prosent i tariffavtalen 2023. De ønsker også en spesiell satsing på avtalenes minstelønn, som må øke med minst 1600 SEK i måneden. Dette skal skje i en ettårig avtale.

Forespørslene legger opp til at det skal betales inn mer penger til deltidspensjon til arbeidere og såkalt fleksibel pensjon til tjenestemenn, men kostnaden for dette må holdes innenfor 4,4 prosent.

I løpet av en lang rekke av år har lønningene i Sverige økt med om lag 2,5 % i året. Dermed inngår både sentralt fastsatte lønnsvekst og lokalt fastsatt lønnsvekst.

Bransjeforeningene ønsker derfor å «akselerere» lønnsøkningstakten ganske betydelig.

Ikke jag etter inflasjon

Men det er ikke begrunnet med at medlemmene må kompenseres for høy inflasjon. Å prøve å hamle opp med inflasjonen med tilsvarende lønnsøkninger vil være farlig, risikoen er at det vil presse inflasjonen ytterligere.

– Det ville ende i lønnsuthuling og også økt arbeidsledighet, sier Marie Nilsson, president i IF Metall.

Årsaken til at lønningene kan stige raskere nå enn ved tidligere forhandlinger, er ifølge Fagforbundets vurdering at det går bra for bedriftene.

Svensk industri styrket seg

Svensk industri har styrket sin konkurranseevne de siste årene og økt sine markedsandeler i utlandet, understreker forbundspresident Martin Linder.

Produktiviteten har utviklet seg godt, investeringene i svensk industri er store og lønnskostnadene har ikke økt raskere enn i andre land.

Og industribedriftenes balanser vitner om store overskudd.

– Overskuddsandelen i selskaper har vært over det historiske gjennomsnittet i flere år – og akkurat nå langt over det, sier Martin Linder.

– Sysselsettingen er også høyere nå enn før pandemien, legger Eva Guovelin, president i Liv til.

Bakerier og vaskerier

I tillegg til lønnsøkningene på 4,4 %, krever derfor bransjeforeningene at minstelønnene i tariffavtalene økes med 1 600 SEK. Tanken er at dette kravet skal aksepteres i sammenheng med lønnsøkninger på til sammen 4,4 %.

Kravet er meningsløst i bransjer der knapt noen har minstelønn som er fastsatt i kontrakten – og i bransjer der tariffavtalen ikke en gang inneholder tall for tillatt minstelønn.

I andre bransjer, som vaskerier og bakerier, tjener de fleste ansatte den minstelønnen som er fastsatt i avtalen.

Hvis lønnen deres plutselig økes med 1 600 SEK, vil kostnaden for arbeidsgiveren bli betydelig.

– Det kan være bedrifter hvor lønnskostnaden da øker med over 4,4 %. Da gjelder avtalen, du trenger ikke betale mindre enn minstelønnen under avtalen, sier Liv-formann Eva Guovelin.

Formelt ble forespørslene formulert av kontraktsekretariatene og av forhandlingslederne i de fem fagorganisasjonene i sektoren. Forbundene må kommentere kravene innen 25. november.

LO-koordinering med spørsmålstegn

Forrige uke var fagforeningene LO bli enige om koordinering i kontraktsbevegelsen.

Han søkte så til selve modellen for lønnskrav, men det ble ikke nevnt tall, men LO bestemte at de skulle avvente bransjekrav.

– Forutsetningene for at hele LO sammen kan komme videre i forhandlingsprosessen er svært gode, vurderer forbundspresident i GS Per-Olof Sjöö etter at kravet om lønnsøkning på 4,4 % ble fremmet.

Fagforeningene innen 6F (Bygg, Seko, Elektrikere, Malere og Eiendom) ønsket imidlertid tydeligvis å avvente bransjekrav før de tok en endelig beslutning om å være med i LO-samordningen.

Seko: Vi skal ha en diskusjon

Presidenten for Seko, Gabriella Lavecchia, kommenterte skriftlig til Arbetet forbundets kunngjøring.

– Vår ambisjon har alltid vært å stille krav som gjorde at våre medlemmer slapp å betale prisen i den eksepsjonelle tiden vi er inne i med kraftige prisøkninger og en forestående lavkonjunktur. Vi skulle gjerne sett at vi kom med høyere krav denne gangen og gjorde det vi kunne for å heve nivåene, men jeg er enig i vedtaket i LO-styret.

Seko vil nå diskutere hvordan forbundet skal forholde seg til dette. Avgjørelsen tas innen 9. desember.

Arbeidsgivere: dårlig timing

Arbeidsgivere kritiserer fagforeningens krav, som de anser som for høye. De advarer om at kravene kan dempe inflasjonen og at sektorens konkurranseevne er truet.

– Alle seriøse økonomiske analytikere spår svak økonomisk utvikling, en resesjon i året som kommer. Fagforeninger stiller sine krav med blikket festet på bakspeilet, sier Teknikföretagens forhandlingsleder Tomas Undin.

– Dette er det høyeste etterspørselsnivået siden Bransjeavtalen trådte i kraft, og dette kommer samme dag som regjeringen går ut og varsler en krympende økonomi. Jeg kan ikke tenke meg dårligere timing.