Verden mer eksklusiv restaurant ligger på en avsidesliggende og karrig øy som kun kan nås med restaurantfergen. Bare skitne og rike dignitærer og andre kjendiser er invitert hit.
Denne gangen: noen unge løver fra aksjemarkedet, en kjent matkritiker, et eldre par millionærer og noen få andre, inkludert matelskeren Tyler (Nicholas Hoult) og hans engangsdate Margot (Anya Taylor-Joy). Sistnevnte er vår representant ved bordet, det er gjennom hennes skeptiske øyne vi ser de forseggjorte rettene bli servert, til andre gjester som så tydelig er fornøyd med sin selvopplevde fortreffelighet.
Den lokale kokkenChef Slowik er en militærkledd mesterkokk, vaklende og djevelsk på samme tid (spilt briljant av Ralph Fiennes). Denne fjerne slektningen til Seinfelds «suppenazi» startet som dørslagsslave på en burgerbar, men i løpet av tiårene har han jobbet seg opp til en nesten gudelig posisjon i bransjen.
I årevis har han prøvd å mette det umettelige, men innså til slutt at det er umulig, og nå – når vi forenes – har han planlagt den ultimate menyen.
Med regissøren og forfatterne av «Suksesjon», «Skamløs» og domenene til satire på sent på kvelden, kan du forvente en film med holdning og moderne visdom, og det gjør den.
Dette er et vridd frontalangrep på snobberi, en langfinger stikker ned i strupen på alle matglade i verden, altså disse superrike typene som reiser verden rundt og betaler småpenger for å spise mikroskopiske porsjoner skummende tang. Samtidig en støvel mot gourmetrestauranter som insisterer på å kle hver ingrediens med stamtavle og vridd bakgrunn, og i forlengelsen også mot de som ifølge Slowik «tar heller enn å gi».
«Menyen» det er mer pessimistisk begjær enn drama som krever oppmerksomheten til følelsene dine. Konstruksjonen skinner gjennom i deler og det er ingen skjulte ingredienser her for å blomstre ut til en spennende ettersmak, men det er likevel tilfredsstillende å se hvordan Slowiks filetkniv skjærer av forfengeligheten til den regjerende eliten.
Oi, nå ble jeg nesten dratt inn i kokkerevolusjonen, men så er det også et overbevisende stykke underholdning som føyer seg inn i alle de siste årenes filmer og serier (fra «The Bear» til «Boling point») som på måter flere utdyper på vårt komplekse forhold til det som en gang bare var maten vår. Til det – borderline søte som vi er – blir bokstavelig talt til dritt til slutt.
«Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert.»
