Med tallene fra 505 til 92 stemte EU-parlamentet i dag ja til minstelønnsdirektivet. Alle svenske parlamentsmedlemmer stemte mot forslaget.

I Sverige er det svært bred motstand mot innføring av lovlig minstelønn, fra høyre til venstre i politikken så vel som fra fagforeninger og arbeidsgivere.

– Sukk, sier den sentrale parlamentsmedlem Abir Al-Sahlani, i sin første kommentar til avstemningen.

– Vi ønsker ikke at EU skal passe inn i den svenske arbeidsmarkedsmodellen på denne måten. Vi har selvfølgelig fått garantier, men en privatperson kan be om å bli prøvd av EU-domstolen. Det betyr et direkte skudd mot den svenske modellen, fortsetter hun.

Skuffet sosialdemokratisk parlamentsmedlem Ilan De Basso.

– Jeg er selvsagt veldig skuffet over at det ikke har vært mer forståelse fra andre land for hvilke konsekvenser dette kan få for oss. Som bare avfeide denne kritikken om hva det ville bety om han ble stilt rettslig for retten og stilt for retten, sier han.

24 millioner lønnstakere vil få høyere lønn

Ifølge beregninger fra parlamentet vil 24 millioner europeiske arbeidstakere få høyere lønn med det nye direktivet.

Men Abir Al-Sahlani stoler ikke på disse beregningene.

– Det finnes ingen studier som viser at det fører til lønnsøkning, tvert imot. Det du for eksempel har sett i Tyskland, hvor de har hatt minstelønn en stund, er at gjennomsnittslønnen går ned. Minimumslønn vil være et tak i stedet for en etasje.

Ilan De Basso ser også risiko for lav lønn når minstelønn innføres, selv om han ikke ser noen direkte risiko for svenske lønnstakere.

– Hvis minstelønnstanken hadde vært så vellykket, ville ikke forskjellene vært så store mellom den nordiske modellen og landene der lovlig minstelønn gjelder, til Sveriges fordel. Så begrunnelsen er nok at det blir normativt, at det blir press nedover.

Hvert enkelt land bestemmer selv på hvilket nivå lønnen skal være basert på visse parametere (se boks).

Men ifølge direktivet skal alle land som har eller innfører lovlig minstelønn garantere alle lønnstakere en lønn til å leve av.

Unntak for Sverige

For å blidgjøre Sverige er det blant annet en bestemmelse om at det i land der lønn er fastsatt ved tariffavtale ikke er nødvendig å innføre lovfestet minstelønn.

Tariffavtaler skal heller ikke erklæres allmenngyldig, det vil si at lønnsnivåene som er fastsatt i overenskomsten også skal gjelde for de som ikke er omfattet.

Men det er stor bekymring på svensk side for at slike garantier ikke vil vare evig. Med Laval-dommen i friskt minne er frykten at EU-domstolen skal gå inn og omstøte innsigelsen.

Stor svensk bekymring

LOs kontraktssekretær sammenlignet den svenske modellen med en handelshage, der fagforeningene drar ugresset, arbeidsgiverne vanner, og meglerhuset klipper buskene og jevner ut kantene. Et system som fungerer bra.

– Nå kommer EU og øser et helt lass med drapsnegler på alt. Næringshagen vil ikke bestå, sa Torbjörn Johansson jobbe på forsommeren.

Mattias Dahl, visepresident i svensk næringsliv, er også imot EUs engasjement i lønnsdannelsen.

– Hele tanken er at Brussel skal regulere lønningene. Vi mener at Brussel ikke har kompetanse til å gjøre dette. Vi er åpenbart bekymret for at de vil fortsette denne veien, hadde han tidligere fortalt til Arbetet.

Svenske parlamentsmedlemmer misfornøyd

Selv høyreorienterte politikere er bekymret for konsekvensene for den svenske modellen.

– Det vi risikerer nå er at EU-domstolen vil tolke dette direktivet som at det er individuell rett til minstelønn i Europa. Hvis det skjer, er hele den svenske arbeidsmarkedsmodellen truet, sier Sara Skyttedal (KD), som sitter i Europaparlamentets ansettelsesutvalg, på svensk radio.

Medlemslandene har nå to år på seg til å innføre lovgivningen.

Men ifølge Ilan De Basso blir Sverige sittende i båten.

– Det er ikke gjort noen justeringer fra svensk side på grunn av vedtaket, da vi mener det ikke angår oss. Så er det bekymringen om den vil gjennomgå juridisk vurdering på EU-nivå, men det er utenfor svensk kontroll.

Sverige er ett av seks EU-land der lønningene fastsettes gjennom tariffavtaler. 21 andre land har allerede lovlig minstelønn.