Etter fjorårssesongen meldte den norske superstjernen at karrieren var over. En karriere som inkluderte fire OL-gull og fjorten VM-gull.
I store deler av Johaugs konkurranseår tok prestasjonsangsten sin toll.
– Det er tydelig at jeg har opplevd prestasjonsangst i min karriere. Det er noe med å prestere når det betyr mest. Og frykten for å ikke klare det er veldig stor. Så det er lett å begynne å tenke på alt rundt deg i stedet for hva du selv kan påvirke, sier han og fortsetter:
– Det er noe jeg har jobbet mye med sammen med idrettspsykologen min. Jeg føler jeg hadde nytte av det, spesielt de siste årene av karrieren min.
«Du må ha hodet med deg»
Hvor viktig var det?
– Utrolig viktig. Jeg har jobbet med Britt Foxell (idrettspsykolog) i tolv år. Fra Vancouver-OL til årets Beijing-OL. Du må ha hodet med deg når du skal prestere i skiløypa.
Når var angsten mest tydelig?
– Kanskje spesielt etter Sapporo, da jeg som 18-åring tok tredjeplassen. Etter det ville jeg konsekvent leve opp til den tredjeplassen, alle forventet at jeg skulle være på pallen. Det var veldig vanskelig på den tiden, men det var samtidig som jeg jobbet med Britt.
«Jeg følte meg som 20 pund tyngre»
Johaug var i det meste av sin karriere den store herskeren i skiløypene. Noe som ikke bare var en fordel.
– Jeg skal være ærlig og si at jeg følte at jeg hadde 20 ekstra kilo på ryggen før hvert mesterskap de siste årene. Da jeg endelig fikk mitt første gull, klarte jeg å gå ned den ekstra vekten. Folk trodde det bare var å gå etter den gullmedaljen, men innerst inne visste jeg at det ikke var det, sier Therese Johaug.
«Henivne zombieforsker. Uhelbredelig matspesialist. Lidenskapelig nettinteressert.»
