Det polske helsevesenet er under hardt press etter den russiske invasjonen av Ukraina, som har ført til tilstrømning av millioner av flyktninger til landet. Tidligere i år sendte Polen en forespørsel til EU om å ta seg av ukrainske pleietrengende borgere. Det har nå gått nesten en måned siden arbeidet startet med den svenske evakueringen av ukrainske pasienter og så langt er kun tre pasienter, alle kreftpasienter, behandlet i Sverige.

Per Loftås er overlege ved Disaster Medicine Center i Östergötland, som koordinerer mottaket av Sveriges syv universitetssykehus. Han mener det er flere årsaker til at større grupper pasienter ikke kunne fraktes til Sverige.

– En del av det er at vi ikke kan ta imot alle vi aksepterer. Andre EU-land kan ha sagt ja til å ta imot samme pasient og pasienten selv foretrekker kanskje å motta behandling nær hjemlandet. I begynnelsen var vi ikke engang klare med alle deler av prosessen, vi måtte få koordineringen til å fungere bedre. Derfor valgte vi å ta en liten pause så ting fløt lettere, sier hun.

Rollene er fordelt slik at det svenske samhällsskydds- och beredskapsverket, MSB, mottar forespørsler om bistand, mens Socialstyrelsen har ansvar for koordineringen mellom myndighetene og Katastrofmedicinsk senter har ansvar for distribusjon av pasienter i regionene.

– I Sverige er vi ikke vant til å ta med pasienter som ikke er «våre». Det blir ekstremt vanskelig når pasienter ikke selv søker behandling og derfor ikke går gjennom de vanlige kanalene. Hit kommer de i dårlig forfatning og alt må koordineres med blant annet grensepolitiet, Migrationsverket, kommunen der mottakssykehuset ligger og transportorganisasjonen, sier Per Loftås .

Han mener det på landets universitetssykehus er en viss uro, et ønske om å bidra seriøst. Så langt er det kun Karolinska universitetssykehuset som har tatt imot pasienter siden evakueringen.

– Vi hadde trodd det skulle bli mange pasienter og så sitter man på sykehus og venter. Tross alt forberedte de seg på å ta imot folk, så det ble kanskje ingenting fordi pasientene dro til et annet land i stedet. Det kan selvfølgelig være irriterende, men slik ser prosessen ut, sier Per Loftås.

I slutten av forrige uke landet den siste pasienten, et kreftsykt barn, sammen med pårørende i Sverige for å få behandling ved Astrid Lindgrens Barnasjukhus. Mens sykehuset har lang erfaring med å håndtere barn med kreft, var det på mange måter en ny situasjon som måtte forberedes, sier Pernilla Grillner, seksjonsleder ved barneonkologen og president i Sveriges Hematologi- och Barnelegers onkologiske seksjon.

– Vi er ikke vant til å ta imot pasienter fra krigen, men vi prøvde å jobbe med helheten og ikke bare tenke på den medisinske siden. Vi i Karolinska har for eksempel et forberedelsesteam for å håndtere spørsmålet om boliger for barnefamilier og en konsulent som tar seg av mange kontakter med myndighetene.

I likhet med Per Loftås har også hun merket en utålmodighet.

– Vi fra våre seks barnekreftsentre i landet gikk raskt sammen for å fordele fremtidige pasienter mellom oss, slik at et bestemt sykehus ikke får større belastning enn andre. Vi har også ansatt en barneonkolog i Lund som samler informasjon om situasjonen i Polen og forbereder mottaket. Men det har siden blitt forsinket og det har vært mye frustrasjon og utålmodighet i enkelte hold. Vil du virkelig hjelpe, sier hun.

Per Loftås har imidlertid et positivt syn på legestanden som puster på startstreken.

– Min frykt da jeg tok på meg denne rollen som mottakskoordinering var at vi ble møtt med pasienter som ingen ønsket å ta imot. Nå er det omvendt.

Selv om det kan ta litt tid før pasienter blir ryddet ut av Polen, er det viktig å utnytte fristen som er gitt, mener han.

Dette er absolutt en langvarig innsats, og vi har nå muligheten til å finpusse prosessen i møte med større behov. Den dagen flere humanitære korridorer åpnes eller brannen stopper og folk kan forlate landet, kan det bli mye større strømmer av flyktninger og mye større strømmer av pasienter.

Les også: Den første medisinske evakueringen: ukrainske pasienter behandles i Karolinska

Lakartidningen.se 2022-04-14