Sverige har sammen med Danmark og Norge den høyeste andelen internasjonalt adopterte per innbygger i verden, med rundt 60 000. Alle som adopterer et barn fra et annet land mottar 75 000 SEK fra Försäkringskassan i tilskudd for å dekke noen kostnader knyttet til adopsjonen.

Først de fleste adopsjoner var gjennom Sosialstyrelsen. De som ønsket å adoptere ble undersøkt av sosialtjenesten i hjemkommunene før en adopsjon kunne gjennomføres.

I dag skjer de fleste internasjonale adopsjoner gjennom en organisasjon, som Adoptionscentrum, som mottar statlige midler til driften. Staten overtar dermed ansvaret for familiedannelsen som skjer gjennom adopsjon. Både økonomisk og administrativt deltar staten og kommunene i familiedannelsen. Men hva skjer videre?

Familieretts- og foreldrestøttemyndigheten, MFof, har publisert en ny studie: Health and social living conditions of internationally adopted adults. Forfatterne er Anders Hjern, barnelege og professor i sosial epidemiologi for ungdomshelse ved Karolinska Institutet og Bo Vinnerljung, seniorprofessor i sosialt arbeid ved Stockholms universitet.

Forskerne så på nasjonal statistikk som dekker 18 000 internasjonalt adopterte personer. Resultatet er skuffende, men dessverre ikke nytt.

Siden registerstudiene om helsen til adopterte startet på begynnelsen av 2000-tallet, har tallene vært like. Flere nyere forskningsstudier basert på omfattende registerdata har vist at helsen til internasjonale adopterte er dårligere enn majoritetsbefolkningens helse.

Tidligere studier som først og fremst var basert på et mindre utvalg adopterte viser ikke så store forskjeller mellom internasjonale adopterte og majoriteten av befolkningen. Registerstudier har imidlertid fordelen av å inkludere en større prosentandel av en gruppe eller alle medlemmer av en gruppe. Dette betyr at registerstudier er mer sannsynlig å gi et mer nøyaktig resultat og være mindre partisk av enkelttilfeller.

Det er derfor ikke lenger mulig for beslutningstakere, adopsjonsformidlere, personer som kommer i faglig kontakt med adopterte eller de som adopterer, å hevde at det mangler kunnskap om de adoptertes sykdom eller at adopterte opplever at de er flertallet av befolkningen.

Rapporten til Anders Hjern og Bo Vinnerljung viser at internasjonalt adopterte oftere er arbeidsledige eller sykemeldt enn ikke-adopterte innfødte svensker. Dette er i tråd med forskning utført av Dan-Olof Rooth, økonomiprofessor ved Stockholms universitet, som viser at ikke-hvite adopterte risikerer å bli diskriminert på arbeidsmarkedet basert på utseende. Slik diskriminering kan være en forklaring på at internasjonale adopterte er mer arbeidsledige enn den ikke-adopterte majoritetsbefolkningen.

Den nye rapporten den viser også dystre tall om selvmord blant adopterte. Det ser ut til at internasjonalt adopterte oftere bor alene og sjeldnere blir foreldre. Anders Hjern har sammen med andre forskere tidligere vist at i tilfeller hvor internasjonale adopterte blir foreldre, er de oftere alenemødre og at fedrene oftere ikke har kontakt med barna sine.

Problemer med adopterte forklares ofte med psykiske lidelser. Anna Elmund, psykolog og psykoterapeut, har funnet ut at en annen forklaring kan være at sykehjemsansatte oftere ser etter problemer hos den adopterte. Når det gjelder barn født i Sverige, fokuserer personalet i stedet på hele familiedynamikken som en forklaring på problemene. De ulike forklaringsmodellene diskriminerer ikke bare internasjonalt adopterte personer, men gjør det også vanskelig å utforme relevant støtteinnsats.

Det store bildet av adopterte barn er ofte et foreldreløst, ikke-hvitt barn fra et fattig land som finner et godt hjem hos hvite middelklasseforeldre. Derfor blir adopsjon ofte sett på som noe som kommer den adopterte til gode. I tillegg kan barnløse svensker eller personer som ønsker å adoptere av andre grunner bli foreldre. Ikke sjelden blir internasjonal adopsjon også sett på som en god gjerning.

Men altfor sjelden rapporterer mediene om problemene en adopsjon kan medføre for den adopterte. Enda sjeldnere tilbyr samfunnet relevant støtte til den adopterte.

Flere adopterte, fra ulike fødeland, er en del av en målgruppe knyttet til den pågående statlige utredningen av Sveriges utenlandsadopsjonsvirksomhet. Et av områdene som omfattes av undersøkelsen er støtte til internasjonale adopterte.

Det er langt fra første forsøk på å undersøke hvilken støtte som trengs. Allerede i 2003 foreslo en myndighetsutredning at Sverige burde opprette et nasjonalt kunnskapssenter for adoptertespørsmål og at det skulle opprettes regionale nettverkssentre. Det har ikke gått i oppfyllelse ennå.

Vi håper det den nye etterforskningen blir ikke enda en rapport som bare blir notert i en dagbok og så glemt. Vårt håp er at det vil føre til at alle internasjonalt adopterte får den støtten de trenger.

Det er tilstrekkelig kunnskap om helse- og støttebehov til internasjonale adopterte. Slutt å lete etter forklaringer bare i den genetiske sammensetningen til de adopterte eller i hendelsene som førte til adopsjonen.

Relasjoner løser ikke problemer, bare handlinger betyr noe.

SKRIVERNE

Anna Jin Hwa Borstamkunstner og kurator

Maria Fredrikssonlærer

Tobias Hubinetteforeleser og førstelektor

Hanna Sofia Jung Johanssonetterforsker

Fatima Jonsson, fil. dr.

Lisa Ull-Rim Sjoblomtegneserieskaper

Du vil også å skrive om aktuelle problemer? Hvordan å bruke.