Det som i hovedsak kjennetegner den nye Høyre-regjeringens innsats for å redusere Sveriges høye arbeidsledighet, er den totale mangelen på slik innsats.

Direkte tiltak som vi vet har effekt er for eksempel ulike typer arbeidsmarkedsopplæring.

Svenske arbeidsgivere lider i dag av stor mangel på kvalifisert arbeidskraft. Med mange arbeidsledige er en effektiv måte å lære dem opp til jobbene som er tilgjengelige.

Hånd.

Har Elisabeth Svantesson vendt tilbake til den holdningen hun hadde i tiden som arbeidsmarkedsminister i Reinfeldts regjering?

I løpet av sitt over ett år i embetet som arbeidsmarkedsminister kom han ikke med et eneste forslag for arbeidsmarkedet. Ikke bare én.

Strålende med sitt fravær

Dessverre er også andre arbeidsmarkedstiltak bemerkelsesverdige for sitt fravær i budsjettet eller har blitt fremrykket uten endringer først for neste år.

Det konstante høyremantraet om at store reduksjoner i arbeidsgiveravgift skaper arbeidsplasser er heller ikke med.

Svantessons brudd på kampanjeløftet om å senke skatten er imidlertid konsekvent. Dette gjelder ikke bare lavinntektsarbeidere, men også gründere.

Unntaket er redusert skatt for fortsatt arbeidende pensjonister, som er en justisreform som alle faktisk støtter.

Det gjenstår kun arbeidsplasser som kan skapes gjennom andre investeringer i budsjettet.

Mer politi og flere forsvarsmidler

Mer politi og mer forsvarsmidler skaper arbeidsplasser i disse næringene, samt et lite sted for flere spesialpedagoger.

En milliard kroner brukes på veiutbygging. Det kan være en liten, men effektiv investering i nye arbeidsplasser, var det ikke slik at 750 millioner av denne milliarden tas fra jernbanevedlikehold, som dermed får reduserte midler.

Samtidig slakter budsjettet en av de største jobbskapende sektorene vi har innen arbeidsmarkedet, velferd, med omsorg, utdanning og omsorg.

I dette tilfellet er det tilsynelatende viktigere for den nye regjeringen at helsepersonell tvinges til å peke på papirløse som søker bistand enn at Sverige skal ha bistand å søke.

SKR trenger 20 milliarder

Svenske kommuner og regioner, SKR, har vurdert at kommunene trenger ytterligere 20 milliarder SEK i 2023 for å slippe å kutte etter behov.

Men Svantessons budsjett inkluderer bare 6 milliarder SEK forsterkninger til kommunene.

Svantesson forsvarer alle feilslåtte investeringer, ikke bare de på arbeidsmarkedet, med at inflasjonen er høy. Store investeringer fra statens side ville ifølge henne bare dempe inflasjonen enda mer.

Det er feil.

Offentlige investeringer risikerer å øke inflasjonen bare i tider med svært høy økonomisk vekst.

Motsatt er svensk økonomi og verdensøkonomien i dyp resesjon.

I en slik økonomisk situasjon vil statlige investeringer i stedet dempe den økonomiske nedgangen og hindre folk i å miste jobben.

Et godt eksempel er investeringene til den sosialdemokratisk-ledede regjeringen under koronapandemien, som gjør at Sverige, i motsetning til de fleste andre vestlige land, klarte landets økonomi relativt bra under krisen.

Det fører til økt arbeidsledighet

Risikoen er derfor svært stor for at Svantessons manglende investeringer i en økonomisk nedgang vil gi enda høyere arbeidsledighet.

Fraværet av en arbeidsmarkedspolitikk i Svantessons første budsjett er forbløffende.

Det har også en bitter ettersmak, en av få positive nyheter fra budsjettet, at pensjonskassen ikke blir redusert. Utbetalinger fra trygdekassen vil være nødvendig for å hindre at folk sulter.

Men det ville vært mye bedre om de hadde en jobb.