Nær slutten av valgperioden i 2018 var det 45 politiske villmenn i fylkeskommunestyrene. To år tidligere hadde Dagens Samhälle gjennomført en undersøkelse og funnet ut at det var rekordmange desertører og avhoppere i svenske kommuner.
Da SVT gjorde en undersøkelse i år, var det 47 politiske villmenn som beholdt plassene sine i kommunestyrene rundt om i Västra Götaland.
– Det har alltid skjedd, men det ser ut til å ha økt de siste årene, sier David Karlsson, professor i offentlig administrasjon ved Gøteborgs universitet.
Villmenn og bølgemestere
Det er nå to politiske villmenn i Riksdagen, og blant de resterende 347 medlemmene har de spilt en ledende rolle, dog få i antall.
I kommunenes besluttende forsamlinger er det mellom 31 og 81 medlemmer, avhengig av størrelsen på kommunen. I mange av fylkets 49 kommuner er det nå så mange som tre-fire politiske villmenn. I mange tilfeller tilsvarer andelen et lite parti og det betyr at de kan ha stor innflytelse på politikken i kommunen.
Sverigedemokrater skiller seg ut i statistikken, der partigruppelederen i Gøteborg, Jörgen Fogelklou, legger ut sine teorier. her.
I kommuner som Svenljunga og Tidaholm har politiske villmenn slått seg sammen og dannet nye partier. Der opptrer de partipolitiske medlemmene som en samlet stemme.
SVT søkte etter flere politiske personer i kommunene i Västra Götaland, men ingen ønsket å stille til intervju.
En person som tidligere var en politisk villmann i Uddevalla sa opp etter at SVT startet etterforskningen.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
