Økt materiell velstand og trygghet fører ikke alltid til bedre folkehelse. Sverige er et trygt land for barn, men for mange unge, ikke minst tenåringsjenter, er psykisk syke. Dette gjenspeiles i folkehelseetatens undersøkelse «Helsevaner til barn i skolealder» [1]økende køer til barne- og ungdomspsykiatrien [2]økt forskrivning av psykiatriske legemidler til barn [3] og dårligere utdanning.

For hundre år siden, da det svenske skolelegeförbundet ble dannet, slet Sverige med enda mer alvorlige helseproblemer blant unge mennesker. Barn som var psykisk syke eller sliter på skolen kan også lide av dårlig ernæringsstatus, mangelsykdommer og dårlig tannhelse. Risikoen for å dø av smittsomme sykdommer som tuberkulose eller polio var ikke ubetydelig.

Sverige var bedre enn de fleste andre land til å overvinne disse helseutfordringene, takket være et velorganisert skolehelsesystem som sørget for at alle barn hadde tilgang til vaksinasjoner, tannpleie, skolemat og skolepsykiatri og ble sett av leger i løpet av skoledagene – selv om de var friske.

Landets fremste medisinske eksperter var involvert. Alfhild Tamm, Sveriges første kvinnelige psykiater og disippel av Sigmund Freud, var en pioner innen dysleksiforskning. Han kunne demonstrere at lesevansker verken skyldtes latskap eller vansker knyttet til talent, men en funksjonshemming som kunne overvinnes med pedagogisk støtte. Andre eksempler på vellykket innsats finner du i Skolelegeforeningens jubileumsbok [4].

Faktorer ved dårlig helse i dag er ikke de samme som for 100 år siden, men det er mye som tyder på at de kunne adresseres på samme måte som den gang gjennom strukturerte skolebaserte helseprogrammer som når alle barn. Men skolehelsetjenesten, som nå har endret navn til Student Health Medical Intervention (EMI), må reformeres og legge til rette for å møte dagens utfordringer.

• Det kreves nasjonale retningslinjer for operasjonen.
  Den kommunale skolen er fragmentert i et stort antall rektorer hvor hver enhet har blitt tvunget til å bli sin egen folkehelseekspert. Nasjonale retningslinjer som ligner på «Nasjonal håndbok» for barnehelsetjenesten mangler. De negative effektene av overdreven skjermtid, mangel på fysisk aktivitet, kosthold som fører til vektproblemer, skolesvikt eller atferd som bryter med normer er velkjent. Problemet er at det mangler programmer som har evaluert hvordan dette skal håndteres.
• Medisinske inngrep krever medvirkning fra lege.
  Studenthelse har ekstremt lavt medisinsk personale. Ifølge statistikk fra de svenske kommuner og regioner (SKR) har en skolelege for tiden i snitt ansvar for 10 000 elever; tilsvarende tall i Finland er 2100. Før organiseringen av skolehelsetjenesten hadde Utdanningsnämnden (forgjenger for det svenske skolverket) en heltidsansatt leder for skolemedisin og nære kontakter med ledende eksperter innen barnehelsetjenesten [5]. Det har sendt klare signaler om at et helhetlig helsesyn inkluderer en medisinsk vurdering.
• Samarbeidet med profesjonene må utdypes.
  Skolen bør trekke på kunnskapen fra profesjonene og forskerteamene om helsefremmende programmer innen barne- og ungdomshelse. Et eksempel på hvordan profesjoner kan bidra er den svenske lægeforeningens kunnskapsoversikt med tips til effektive intervensjoner [6] som er basert på sammenstillinger fra Verdens helseorganisasjon, WHO og nasjonale myndigheter. Den presenterer fem konkrete forslag til løsninger for å bedre unges psykiske helse. Omfatter fysisk aktivitet, digitale medier, livsmestringsprogram, kunnskaps- og nivåkrav tilpasset unges utvikling og forutsetninger, samt tidlig identifisering og støtte til unge med risiko for svekket psykisk helse .

Når Skolelegeforeningen feirer 100-årsjubileum 29. – 30. september 2022, har programmet til hensikt å synliggjøre dagens helseutfordringer basert på hva vi kan gjøre med dem i professor Axel Keys ånd siden 1885: «Det må komme en ny fase. , når pedagoger og skoleleger gir en hånd med».

Lakartidningen.se 27-09-2022