Til tross for en enorm befolkningsvekst har vi oppnådd en enestående global utvikling med redusert mødre- og spedbarnsdødelighet, en dramatisk økning i gjennomsnittlig levealder, større velstand for mange og en reduksjon i fattigdom. Utviklingen har imidlertid kostet en høy pris, med enestående utnyttelse av naturen og mangfoldige økosystemer [1].
Økende nivåer av karbondioksid i atmosfæren, havforsuring, tap av tropisk skog og luftforurensning har resultert i klimaendringer, raskt synkende biologisk mangfold og en økende innvirkning på økosystemene som er vårt livsgrunnlag. [1]. Vårt fotavtrykk på jorden har aldri vært større. Mennesket er ansvarlig for at planeten er på vei mot en ødeleggende krise for natur og miljø og mot en sjette masseutryddelse.
Miljø- og klimaendringer vil alvorlig påvirke helsen vår og risikere å oppheve alle globale helsegevinster [2, 3]. Paradoksalt nok har vårt fossildrevne samfunn, som har gjort det mulig for global helse å utvikle seg og forbedret, hatt en negativ innvirkning på vår livsstil og helse. Det er koblinger til folkesykdommer som er de vanligste globale dødsårsakene: hjerte- og karsykdommer, fedme, diabetes type 2, nyresykdom, kronisk luftveissykdom, enkelte kreftformer og Alzheimers sykdom [4].
Omtrent en tredjedel av medisinene vi bruker har sitt opphav i naturen. Nedgangen i mangfold reduserer muligheten til å utvikle nye medisiner. For å bedre forebygge og behandle det økende antallet livsstilsrelaterte sykdommer, har vi mye å lære av geniale løsninger utviklet i naturen [5]. Artene som lever i forurensede miljøer, varmt klima og hvor det er mangel på vann, har i løpet av evolusjonen utviklet en beskyttelse mot miljøendringene som truer oss.
Det haster å radikalt redusere menneskets påvirkning på jorden og det vil være behov for dyptgripende endringer på alle nivåer i samfunnet, ikke minst innen forskning, utvikling og utdanning. Siden menneskers helse ikke kan studeres isolert, må studier av helsen vår korreleres og integreres med studier av miljø, dyrehelse og artsmangfold.
Feltet planetarisk helsekunnskap beskriver menneskets forstyrrende innvirkning på jordens klima og ulike økosystemer, samt konsekvensene det har for den globale folkehelsen. Begrepet ble laget av Rockefeller Foundation og magasinet Lancet i 2015 og betyr at menneskers helse avhenger av planetens tilstand. Dette er en ny måte å se på sykdom og helse og et raskt voksende internasjonalt forskningsfelt. For å forstå og adressere utfordringene som finnes i bransjen kreves et tverrfaglig samarbeid på tvers av lande- og faggrenser [6, 7].
Det er et presserende behov for å spre kunnskap om planetarisk helse og alle muligheter for tverrfaglig forskning og nye bestrebelser [8]. Legeprofesjonen har nødvendig legitimitet for å kunne arbeide for nødvendig endring i feltet. Det har vi sett i tidligere globale internasjonale satsinger mot for eksempel industrielle utslipp og skadelig livsstil.
En samlet og sterk legestand har mulighet og legitimitet til å påvirke beslutningstakere og beslutningstakere, men tiden renner ut og det er viktig å handle klokt og langsiktig. I september 2022 vil den svenske lægeforeningen derfor arrangere et symposium der en gruppe tverrprofesjonelle, internasjonale og nasjonale forelesere vil oppsummere dagens kunnskapsstatus og gi eksempler på planetarisk og menneskelig helse.
Läkartidningen 27-31/2022
Lakartidningen.se
(oppdatert 2022-07-07)
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»
