I Sverige har Kristdemokraterna og nå også de liberale åpnet opp for å støtte Sverigedemokraterna. I Norge stuper søskenpartiene deres i opinionen etter samarbeid med Fremskrittspartiet.

– Det vi har sett i Norge er at det blir veldig vanskelig for middelklassepartier å velge den veien og fortsatt være relevant, sier Ali Esbati (V), tidligere leder av den norske tenketanken Manifest.

Mange sosialdemokrater ser sørover og henter inspirasjon fra det danske eksemplet, der et sosialdemokrati med streng migrasjonspolitikk og velferdsreformer har tatt igjen makten samtidig som SD Dansk Folkepartis forbilde kollapset i offentligheten.

Men det norske eksemplet er kanskje mer interessant fra et svensk politisk perspektiv.

Her har Erna Solberg fra Høyre ledet en regjering tilsvarende den Ulf Kristersson (M) ønsker å danne siden 2020. Moderater, liberale og kristendemokrater støttet av fremmedfiendtlige høyrepopulister.

– Jeg bodde tross alt i Norge og i løpet av den tiden gikk den liberale venstresiden fra å ha det som sin identitet å være garantist mot borgerlig sammenslåing med Fremskrittspartiet til å sitte i regjering sammen med dem noen år senere. Det vil være veldig vanskelig for mange å forstå, sier stortingsrepresentant Ali Esbati (V).

Da Høyre tok Fremskrittspartiet inn i regjering i 2013, tok Venstre og Kristelig Folkeparti avstand. Men i 2018 gikk Venstre inn i regjering for første gang og i 2019, etter store smerter og partilederens avgang, også KrF.

Venstre får nå 1,9 prosent og KrF 2,4 prosent i ett avstemming av Norfakta i avisene Klassekampen og Nationen av 10. april.

Liberale er selv med i og bidrar til et politisk landskap som er til ulempe for deres eget parti, mener Esbati. En der regjeringsalternativer koker ned til for eller mot høyrepopulisme og partier som samarbeider med ytre høyre tvinges til å legitimere den og dens fremmedfiendtlige krefter.

– Det vil være nødvendig å legge mye energi i avdramatisering: «Det er ikke så veldig farlig. FrP sier dumme ting noen ganger.» Det styrker den delen av høyresiden, men det er mislykket som standpunkt for partier med sterk sosial patos, sier Esbati.

– Samtidig er det en politisk konvergens mellom det tradisjonelle høyre, konservativt og liberalt, og det radikale høyre.

I Sverige, fordi SD har tatt et skritt til høyre i den økonomiske politikken, mens borgerlige partier justerer retorikken om innvandring.

I Norge har sentrumspartiet nytt godt av sin utvikling og rolle som et alternativ mellom venstre og høyre. Partileder Trygve Slagsvold Vedum blir nå utpekt som en potensiell eks-regjering. Annie Lööf (C) skal ikke ha sluppet unna dette. Spørsmålet er om det suksessbegrepet kan overføres til Sverige?

– Man kan bare spekulere i dette. Men det viktige er at det trengs et klart standpunkt mot høyresidens populistiske og fremmedfiendtlige krefter. Etter å ha tatt det, kan du se hva slags politiske konstellasjoner du kan bygge på grunnlaget. Dette er virkeligheten vi har, sier Esbati.

Vil den parlamentariske virkeligheten presse det svenske Centerpartiet mot mindre nyliberalisme? Det blir interessant å følge med på, tror Esbati. Jens Stoltenbergs (AP) regjering 2005-2013 var en koalisjon med Senterpartiet og SV Venstre.

Det er viktig for Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre å gjenvinne tilliten. Norsk politikk viser også problemene for sosialdemokratiet i en tid med nye politiske skillelinjer.

– Det er fortsatt et ønske om sosialdemokratisk politikk, spørsmålet er om sosialdemokratiske partier klarer å være tydelige og troverdige eksponenter for den politikken, sier Ali Esbati (V) hvis norske partifeller i SV fikk de 9,8 % i Norfakta /Klassekampen.

Vil moderate etter norsk modell bringe SD inn i regjering? Er Norges politiske virkelighet i det hele tatt overførbar til Sverige?

Innvendingene er vanligvis at sammenligningen er svak fordi Fremskrittspartiet har andre ideologiske røtter enn SD.

– Det er store forskjeller mellom Fremskrittspartiet og SD, innrømmer Ali Esbati.

– Men det er viktig å forstå at Fremskrittspartiet opptar samme plass i det politiske terrenget – samme type saker og måten å etnisere alle sosiale problemer, både reelle og imaginære. Samtidig føre en økonomisk politikk som favoriserer de mest privilegerte.

Norge går til valg 13. september, ett år før Sverige.

Både moderate og liberale indikerer at de har til hensikt å beskytte demokratiet og uavhengige domstoler dersom de danner en ny regjering med støtte fra Sverigedemokraterna.
– Det er tegn på at dette er et følsomt punkt, sier justisminister Morgan Johansson (S). https://t.co/vT5I2wZJcq

— Nyheter i Politiken (@AiPnyheter) 10. mars 2021