På 1950-tallet var ull Sveriges største tekstilfiber og industrien blomstret. I dag er det ikke mye kunnskap eller maskiner igjen, og halvparten av tamullen kastes eller brennes. Nå ønsker den nystiftede industriorganisasjonen Arena Swedish Wool med base i Borås å gjenopplive produksjonen.

– Hver dag får jeg spørsmål fra bedrifter om svensk ull, bedrifter som produserer i Asia, men som gjerne vil flytte produksjonen hjem igjen. Men i dag i Sverige er det ingen folk å ansette som kan gjøre dette, og ingen maskiner heller. Det er frustrerende, sier Christian Lundell.

Han er president i den nyopprettede Swedish Wool Arena, en nasjonal organisasjon som samler ulike deler av bransjen: saueeiere, spinnerier, håndverkere, saueklippere, ullselgere med flere. De er enige om at de vil gjenopplive den svenske ullindustrien.

– Skal man kunne bruke en ressurs helt ut til forbrukerne, må leverandørkjeden jobbe fra A til Å. I dag er den kjeden brutt, men det er sterke drivkrefter for å fikse det, sier Christian Lundell.

Halvparten av svensk ull er ødelagt

Fram til 1950-tallet var Borås et knutepunkt for en svensk ullindustri, med kunnskap, ansatte og maskiner. På fabrikkens område ble det blant annet laget klær og tepper av ullen. Så kom kunstfiber – som polyester – og det ble også billigere å produsere i utlandet. Den svenske tekstilindustrien har forsvunnet.

– En konsekvens er at i dag blir 50 % av svensk ull brent, begravd eller kastet. Samtidig importerer vi mye ull! Men nå går vi inn i nye epoker hvor vi må bruke det vi har. Det er flott om vi kunne bruke ullen vi har her. Det er en helt fantastisk naturfiber som vi kaster i dag.

For å bruke mer tamull er det en rekke logistikkproblemer som må løses: saueeiere må betales for at ullen skal være verdt å ta med til en innsamlingsstasjon, samlestasjoner må settes opp der ullen kan stå og sorteres, vaskerier hvor ullen renses, og spinnerier trengs.

– Vi trenger en industriell ullvask. I dag er det kun ett vaskeri i Sverige som tåler 5-10 kilo per dag, vi kan trenge en kapasitet på to tonn per dag. Vi må utruste oss.

«Vi må gjenopprette yrker og ferdigheter»

For å gjøre dette trenger du også utdanning og nye gamle ferdigheter. Tidligere var det for eksempel et svensk graderingssystem for ull, hvor det var tydelig hvilke saueraser som kunne brukes til hva.

– I dag er den kunnskapen ikke lenger tilgjengelig. Samtidig har vi nå flere saueraser, og alle raser har sin egen karakter, ull egner seg til forskjellige ting. Vi må gjenopprette yrker og ferdigheter: I dag må vi se på for eksempel Norge, Skottland, Finland og de baltiske landene for å se hvordan de forvalter ullen sin.

At Arena svensk ull holdt til i Borås var ingen tilfeldighet: det er det klassiske landet for tekstilindustrien, ved Universitetet i Borås forskes det på fremtidens stoffer, og Västra Götaland har også det største antallet sauer i Sverige. Neste steg for Christian Lundell er å fortsette oppbyggingen av organisasjonen, inkludert ansettelse til kontoret.

– På sikt kan vi ha en jomfruelig ullindustri her i Västra Götaland.

Tekst: Elin Widfeldt
vgrfokus@vgregion.se

Svensk ull Arena

Landsorganisasjonen Arena svensk ull ble dannet i september 2022. I dag tilhører den 16 bedrifter og organisasjoner: lammeprodusenter, saueklippere, ullinnsamlingsstasjoner, industri, spinnerier, ullselgere, hjemmehåndverkere, konsulenter og trenere.

Västra Götalandsregionen har sammen med Gotlandsregionen og Hallandsregionen finansiert utviklingen av Swedish ull Arena.

President Christian Lundell er også administrerende direktør for Nordisk Tekstilakademi i Borås.