Sverigedemokraterna er det mest kritiske svenske partiet for Russland i Europaparlamentet, mens Vänsterpartiet er det desidert minst kritiske. Den viser en bred oversikt over hvordan alle EU-parlamentarikere har stemt i Russland-relaterte saker siden 2019.
Det er Votewatch-organisasjonen som er borte gjennom over 280 forskjellige undersøkelser i EU-parlamentet siden 2019 med fokus på Russland. De undersøkte ikke bare spørsmål knyttet til den russiske krigen i Ukraina, men også Russlands handlinger i blant annet Georgia, Hviterussland og Kasakhstan; Russisk hybridkrig, desinformasjon og spørsmål knyttet til den interne utviklingen i landet.
Av de åtte svenske partiene hadde parlamentsmedlemmer fra Sverigedemokraterna det Votewatch kaller størst besluttsomhet overfor Russland og stemte i meningsmålingene for de mest kritiske alternativene 93,7 prosent av tiden.
– Sverigedemokraterna har lenge vært kritiske til Russlands autoritære styre og landets imperialistiske handlinger og derfor er vi ikke overrasket over studiens funn, sa MEP Charlie Weimers (SD) til Europaportalen.
Samtidig kritiserer han «hovedsakelig sentrumspartiet og Socialdemokraterna, men også mange medier» for å gi feil bilde av Sverigedemokraternas stilling overfor Russland.
Bak Sverigedemokraterna kommer Kristdemokraterna og Moderaterna.
Ifølge organisasjonens anmeldelse er det svenske partiet som er desidert minst kritisk til Russland, Venstrepartiet, hvis medlem Malin Björk stemte for en mer kritisk posisjon i nesten 55 % av tilfellene.
– Venstrepartiet og jeg var krystallklare i vår fordømmelse av Putin og hans regime, også før invasjonen av Krim, og enda sterkere etter det, sier Björk og spørsmålene som Votewatchs meningsmåling er basert på.
– Det eneste man tenker på er at dette i hovedsak er utenrikspolitiske rapporter og at de nesten utelukkende også inneholder vidtrekkende krav om militarisering av EU, økt militær- og forsvarspolitisk samarbeid, samt anmodninger om at EU flytter nærmere NATO. Dette er noe vi i Venstre er tydelig imot, sier Björk.
Europaportalen forsøkte å hente hele stemmelisten fra Votewatch uten å lykkes. Organisasjonen skriver imidlertid at den kun har inkludert meningsmålinger hvis politiske retning «kan bestemmes uten noen form for tvetydighet». (Artikkelen fortsetter etter grafen.)
Mesteparten av kritikken fra den tidligere østblokken
Partier fra Kroatia, Tsjekkia, Latvia, Litauen og Polen er blant de mest kritiske til Russland i EU-parlamentet. De mest pro-russiske partiene er den slovakiske høyreekstreme Hnutie Republika og den pro-russiske latviske Latvijas Krievu savienė.
Blant de mest pro-russiske partiene i EU-parlamentet er også det nederlandske frihetspartiet og den franske nasjonalforsamlingen og en rekke kommunistpartier.
Polen mer – Frankrike mindre kritisk
Votewatch beregnet også et gjennomsnitt for hvert medlemsland avhengig av hvor kritiske deres EU-parlamentsmedlemmer er. Polen ender først, etterfulgt av Litauen og Romania. Sverige ligger på sjetteplass.
Det minst kritiske til Russland er Frankrike, noe som delvis forklares med at mange av landets parlamentsmedlemmer tilhører nasjonalforsamlingen. (Artikkelen fortsetter etter grafen.)
Større konsistens
Målt over tid identifiserer Votewatch en trend der flere partier blir mer kritiske til Russlands handlinger, ikke minst blant de ekstreme partiene til både høyre og venstre.
«Vi ser en økende grad av konsensus om hvordan vi skal «handle med Russland», ettersom til og med noen av de politiske kreftene som tradisjonelt har vært mer imøtekommende overfor Russland, har revurdert (eller i det minste moderert) sine posisjoner like etter invasjonen av Russland. «Ukraina,» skriver organisasjonen.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»