Sverige har nå vært medlem av EU i over 27 år og i januar 2023 tar vi over EU-formannskapet for tredje gang. Det foregår i en tid med store utfordringer med tendenser til nedleggelse av vår omverden, en pågående energikrise, russisk aggresjonskrig mot Ukraina og en resesjon rundt hjørnet. For å nevne noen.

En av formannskapets viktigste oppgaver er å planlegge og lede styremøter på ulike nivåer. Men det svenske presidentskapet betyr også en mulighet til å løfte frem saker som er viktige for oss og vise frem svenske selskaper, investeringer og innovasjoner. Det er også en mulighet til å gi et svensk fotavtrykk til EUs langsiktige agenda. Dette krever imidlertid at våre politikere har et klart bilde av hva slags EU de ønsker å se i fremtiden. Hva bør EU fokusere mer på? På hvilke områder er det nødvendig å styrke samarbeidet? Og hva bør EU fokusere mindre på?

Debatten om EU er tydelig i dens fravær

Men den svenske EU-debatten lyser med sitt fravær i den politiske samtalen. Særlig interessant er det å merke seg at velgerne nå, med tanke på stortingsvalget, ikke får noen informasjon om hvilke saker de ulike partiene ønsker å prioritere innenfor EU. I de fleste partier, vil jeg til og med tørre å si i alle, er det ingen konkret langsiktig europeisk agenda.

At europeisk partipolitikk ikke diskuteres før stortingsvalget er derfor ikke bare et svik mot velgerne, det er også et demokratisk problem. Resultatet av manglende informasjon på agendaen til EU-politikere er at det ikke er mulig for velgerne å stille politikere til ansvar for de avgjørelsene som da er involvert i adopsjon innenfor EU. Velgerne vet ikke hvordan den valgte regjeringen vil opptre ministerrådet og hvilke saker den valgte regjeringen vil forfølge innenfor EU.

Dette til tross for at de som får regjeringsmakt er de som da i EUs ministerråd tar vedtak om lovverket som skal gjelde her i Sverige. Dette er lovverk på kjerneområder som klima, energi, handel, kompetanseheving, sikkerhet, terrorisme og mye mer. Saker som berører oss direkte på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Sveriges sterke kobling med EU

Mange av lovene og forskriftene vi har i Sverige har sitt utspring i EU. Midt på våren BNP den kommer fra handel og tre fjerdedeler av denne handelen skjer med andre EU-land i EUs indre marked. Politikken og lover og regler som Sverige bestemmer sammen med de andre EU-medlemmene i Brussel er med andre ord helt avgjørende for bedrifter, arbeidsplasser og velstand her i Sverige.

Men det er ikke bare mangelen på informasjon fra politikerne som er problematisk. De fleste medier unngår også å stille spørsmål til partier og deres politikere om deres standpunkt i ulike saker som håndteres på EU-nivå. Hva skyldes dette kan jeg bare spekulere i, kanskje er det også mangel på kunnskap?

For kjøring ministerrådet kan legge større vekt på Sverige

Om bare fire måneder har Sverige igjen sjansen til å lede Europa. Som styreleder er oppgaven fremfor alt å ta opp sakene som diskuteres på en balansert og effektiv måte. Men det er også en unik mulighet til å sette vårt fotavtrykk på EUs dagsorden.

Det er derfor viktig at det nå er klart hvordan de ulike delene av Riksdagen har tenkt å handle ministerrådet hvis de får regjeringsmakt. Det som skjer er ikke utenrikspolitikk, det er innenrikspolitikk på høyeste nivå og dette bør gjøres klart for velgerne.

Dersom partiene som har regjeringsmakt under vårt formannskap har en klar europeisk agenda, kan dette i sin tur bidra til at også Sverige kan drive saker med større tyngde og forankring i Brussel etter presidentskapet. Men først må vi velgere finne ut hvilke holdninger de ulike partiene har i alle saker som er viktige for oss.

Sarah Lowemark
Gjestespaltist
Internasjonal koordinator
Svensk virksomhet