Miljømålskommisjonen var nylig vertskap for et målfest da det ble foreslått et nytt klimamål for å legge til den lange rekken av eksisterende: forbruksutslippene skal være null innen 2045. Men miljømålskommisjonen, der alle åtte stortingspartiene er enige, tar en gå inn på ukjent territorium. Hvorfor hvordan beregne forbruksutslipp?

Klimamålenes blindsone

Utslipp kan måles på flere måter. Territoriale utslipp innen landet er i gjennomsnitt 5 tonn karbondioksid per år og svensk. Men den viser ikke den totale klimagjelden til livsstilen vår. Tar vi i betraktning varene vi kjøper fra utlandet og alle utenlandsflyvninger utgjør de «forbruksbaserte» utslippene ca. 9 tonn per person og år.

Miljømålutvalget har nå satt to forbrukerutslippsmål innen 2045. Under 66 eller 77 prosent, avhengig av hvor flinke andre land er til å redusere sine utslipp. Det som forblir på null kan dekkes av karbondioksidlagring, utenlandske tiltak og her er nyhetene: klimagevinsten ved eksport.

Det er dette som er kontroversielt i kommisjonens forslag og som har splittet partiene. MP sa nei og kalte det grønnmaling, mens høyrepartiene (M, KD, L, C og SD) presset på for å inkludere klimagevinster fra eksport. Avveiningen var at eksport bare kan kompensere for en liten brøkdel av utslippene.

Grønn eksport kan være en klimafordel for Sverige

Men hvordan kan høyere produksjon i Sverige bety lavere utslipp? Svaret er forskyvning. Jo mer papir og stål er klimasmart og jo mer fossilfri elektrisitetseksport, jo mindre skitne produkter fra andre land. Altså lavere totale utslipp og en økning i klimaet.

Det smarte med å beregne klimagevinsten fra svensk eksport er at det gjør det lettere å nå det nye klimamålet. Ellers ville det vært umulig fordi Sverige ikke kan kontrollere utslippene fra andre land. Ifølge undersøkelsen gir eksport allerede i dag et overskudd på 23 millioner tonn karbondioksid per år. Dette er en fjerdedel av forbruksutslippene. Klimafordelene vil også dobles ettersom svensk industri er grønnere enn resten av verden. Så en enda større del av de svenske utslippene kan utlignes.

Men det er spørsmålstegn ved dobbelttelling, usikre tall og hvordan mål skal nås, og den nye svenske måten å telle på fører til dilemmaer. Norge bør kreditere klimagevinstene av norsk olje, som har lavere produksjonsutslipp enn andre land. Men hvordan kan det være en klimagevinst å selge olje? En vanskelig melding å selge.

Den kan få internasjonal kritikk

Så hva snakker vi om? At svensk klimapolitikk skal være nyttig i utlandet og ikke bare innenfor egne grenser? Eller er det et triks for å jevne ut de irriterende utslippene fra forbruket vårt? Svaret avhenger ikke bare av fargen på partiet, men også av hvordan man vil se på hvor grensen for Sveriges klimaansvar slutter og hvor svenske tiltak kan gjøre mest.

Men når andre land nå inviteres til målfesten, kan den svenske greven kritiseres for å være en enkel måte for Sverige å fortsette å skinne som klimaeksempel.