Det er vanskelig å vite hvordan arbeidsmarkedet vil bli påvirket av krigen i Ukraina. Og hvor rustet vi er til å støtte de som kommer nå.

Det mener Anders Forslund, professor ved Institutt for evaluering av arbeidsmarkeds- og utdanningspolitikk, IFAU.

– Siden det nå er snakk om akutt flyktningmottak, er det vanskelig å ha en formening om hva som må gjøres på det langsiktige arbeidsmarkedet. Men jeg håper Russland blir tvunget til å fange sin fornuft slik at det blir en kortsiktig nødvendighet, sier han.

Arbeidstillatelse fra dag én

Usikkerheten rundt en ny og utviklende situasjon ble også kjent på pressekonferansen som regjeringen og den svenske Arbetsförmedlingen holdt nylig.

Migrasjonsminister Anders Ygeman (S) sa at det ville være lettere å la ukrainske flyktninger jobbe fra dag én. De er omfattet av flyktningdirektivet, som nå er aktivert for første gang. For de som kom i 2015 og søkte asyl var det mer komplisert og lengre ventetid.

Arbeidsminister Eva Nordmark (S) og Maria Mindhammar, generaldirektør i den svenske Arbetsförmedlingen, understreket under møtet at videregående opplæring er standard i Ukraina og at mange går på universitet og høyskole.

De fleste snakker godt engelsk. Forholdene er derfor gode.

Mange ledige stillinger

Og her er det mange jobbtilbud innen helse og bistand, handel og servering. I grønne næringer vil sesongarbeid snart begynne.

– Selv om situasjonen er usikker og vi ville fått et veldig bredt mottak, noe som betyr flere arbeidssøkere registrert hos den svenske Arbetsförmedlingen, har vi i Sverige fortsatt en veldig god startposisjon i arbeidsmarkedet, sa Eva Nordmark.

I følge Migrationsverkets hovedscenario forventes det å ankomme rundt 76 000 mennesker hit innen utgangen av første halvår. Så langt er det svært få som har henvendt seg til den svenske Arbetsförmedlingen, sier Maria Mindhammar. Men deres digitale systemer håndterer store mengder saker.

«Det er viktig å møte en administrator»

Til tross for usikkerheten vet Anders Forslund fra IFAU fortsatt at en viktig forutsetning for å kunne integreres i Sverige er å lære svensk så raskt og best mulig.

For de borte fra arbeidsmarkedet er det tre klassiske deler av arbeidspolitikken som ifølge den tilgjengelige forskningen har effekt, ifølge ham. Subsidierte jobber, for å tilegne seg ny kompetanse gjennom for eksempel arbeidsmarkedsopplæring og høy administrativ tetthet i den svenske Arbetsförmedlingen.

– De som kommer hit har ofte et dårlig kontaktnett og derfor er det viktig å møte en administrator.

Hvor mye påvirker de store endringene den svenske offentlige arbeidsformidlingen, hvor kontorer er lagt ned og arbeidssøkere forventes å ha flere digitale kontakter?
– Det er vanskelig å vite, for det er ikke klart hvor mye støtte de trenger fra Ukraina.

Viktig etableringsarbeid

På pressekonferansen for to uker siden sa statsråd Eva Nordmark (S) at jobbene som gis i institusjonene vil være et viktig virkemiddel for å «presse tilbake» langtidsledigheten. Formen for subsidiert arbeid er født ut fra en idé fra arbeidslivets parter og er rettet mot langtidsledige og nykommere.

Vil planlagte, men forsinkede jobber bli enda viktigere i lys av krigen i Ukraina?
– Ja, men nykommere har allerede krav på en oppstart, en annen form for subsidiert arbeid. Det er forskjeller i hvordan de er bygget, men de er ikke fundamentalt forskjellige, sier Anders Forslund.

Så hva er vitsen med etableringen fungerer?
– Dette er et godt spørsmål. En stor forskjell er at arbeidsbedriften som partene i arbeidslivet har bestemt seg for å «fremme» (annonsere, red.) er.

– Det kan også være enklere fordi arbeidsgiver vet nøyaktig hvor mye som skal betales. Men systemet blir kanskje ikke tilrettelagt av en annen form for arbeid.