Kampoperasjoner i Ukraina fortsetter med uforminsket styrke. Og informasjonskrigen vil også fortsette. Russland truer Vesten, som virker likegyldig. I mellomtiden skaper en rapport om angivelig forgiftning av forhandlere forvirring. Krigens 33. dag med et blikk.

Ukrainske styrker tar byene tilbake

Det er foreløpig få rapporter om store gevinster på territoriet fra det russiske eller ukrainske militæret. Ifølge deres egne uttalelser klarte de ukrainske væpnede styrkene i løpet av dagen å få tak i minst noen få nåler mot angriperne. De skal ha klart å ta tilbake en landsby nær byen Kharkiv. Inntil for noen dager siden var Mala Rohan fortsatt under russisk kontroll. Ifølge ordføreren i Kharkiv skjøt russiske tropper artilleri mot byen fra landsbyen. Ifølge den ukrainske hæren tok det noen dager å sikre landsbyen igjen fordi russiske soldater gjemte seg i de omkringliggende kjellerne og skogene. Dusinvis ble drept. Noen kilometer mot nord siktet den ukrainske hæren seg mot andre russiske stillinger i landsbyen Vikhivka. Russisk artilleri skal også være stasjonert der.

I følge borgermesteren er byen Irpin nær Kiev, hardt rammet av krigen, igjen fullstendig på ukrainske hender. «Det er gode nyheter i dag,» forklarte Alexander Markuschyn i en video på Telegram. «Irpin er løslatt.» Informasjonen kan ikke verifiseres uavhengig.

Fra ukrainsk synspunkt var imidlertid ikke nyheten helt positiv: de væpnede styrkene sa de fryktet en fremrykning av russiske tropper mot Kiev. Og dette til tross for at både det ukrainske og det britiske forsvarsdepartementet nylig har rapportert om et tilbakeslag på fronten og til og med enkeltstående vellykkede motoffensiver fra det ukrainske militæret. Imidlertid slapp Moskva om morgenen opptak av pansrede kjøretøyer som ryktes å kjøre på motorvei 95 rundt 40 kilometer fra Kiev. Den fører direkte til hovedstaden.

Mariupol-evakueringsoppdrag på vent – myndighetene rapporterer tusenvis av dødsfall

Situasjonen i det beleirede Mariupol er imidlertid fortsatt alvorlig. Ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy er gatene i havnebyen fulle av lik som ikke kan begraves akkurat nå. Ukrainas flyktningskorridor-offisier Tetyana Lomakina sa at «5000 døde har blitt gravlagt». Imidlertid har ingen begravelser blitt utført på rundt ti dager på grunn av det pågående bombardementet fra russiske tropper – i mellomtiden kan dødstallet bli betydelig høyere.

At stadig flere sivile dør, skyldes også manglende evne til å lage trygge rømningskorridorer. Evakueringsoppdraget for Mariupol planlagt av Frankrike, Tyrkia og Hellas er ennå ikke endelig avtalt. Etter kunngjøringen av den humanitære aksjonen fra president Emmanuel Macron fredag ​​kveld, er den nødvendige koordineringen med Russlands president Vladimir Putin fortsatt på vei, sa han i dag fra Elysée-palasset i Paris. Det er fortsatt ingen dato for en telefonsamtale mellom de to presidentene. Kreml kunngjorde også at det ikke var noen dato for en slik telefonsamtale.

Ifølge anslag fra ordfører Vadym Bojchenko er det fortsatt rundt 160 000 innbyggere i Mariupol. Før krigen bodde det rundt 440 000 mennesker i den strategisk viktige industri- og havnebyen ved Azovhavet. Det er umulig å bo i den ødelagte byen lenger, sa Bojchenko. Det er verken vann, strøm, varme eller kommunikasjon der.

Moskva: Styrtet av den ukrainske ledelsen er ikke forventet

Ødeleggelsen av ukrainske mål begynte for mer enn en måned siden. Siden den gang har det gjentatte ganger vært mistanke om at Putin ønsket å styrte den ukrainske regjeringen rundt Zelenskyy. Leder av det russiske sikkerhetsrådet Nikolai Patrushev motsatte seg nok en gang i dag. «Målet med vår spesialoperasjon i Ukraina er ikke – som de prøver å representere i Vesten – en endring av Kiev-regimet, men å beskytte folk mot folkemord, demilitarisering og denazifisering av Ukraina,» sa Patrushev til byrået. Interfax andre.

Melnyk klaget over at de umiddelbart tilgjengelige våpnene ikke ble frigitt

Hvordan kan den ukrainske hæren forsvare seg mot angrep fra de russiske væpnede styrkene? Internasjonale våpenforsendelser er i dag en viktig støtte for landets forsvarere. Men tilsynelatende blir ikke Kievs ønsker oppfylt så raskt som mulig av alle sider. Ifølge den ukrainske ambassadøren i Tyskland, Andriy Melnyk, har landet hans ventet på svar fra det tyske forsvarsdepartementet i en måned angående en autorisasjonsforespørsel for stridsvogner og luftvernsystemer som er umiddelbart tilgjengelige. En tilsvarende liste over den tyske våpenindustrien er tilgjengelig for Christine Lambrechts departement, sa Melnyk til TV-kanalen «Welt». Det er ikke klart hvorfor våpnene ikke ble levert: «Det er ikke noe svar. Verken for oss eller for våpenindustrien. Det står: det er under kontroll.»

G7-landene går ikke over til rubler for gass

På den annen side kom en klar kunngjøring fra forbundsøkonomiminister Robert Habeck. Gruppen på syv store demokratiske økonomiske makter (G7) har avvist russiske forespørsler om å betale gassregninger i rubler, sa den grønne politikeren etter et virtuelt møte med G7-energiministrene. I tillegg til Tyskland omfatter gruppen av stater også Frankrike, Italia, Japan, Canada, USA og Storbritannia. Det var enighet om at forespørslene var «et klart og ensidig brudd på eksisterende kontrakter,» sa Habeck. Kontraktene som inngås er gyldige, de berørte selskapene må være trofaste mot kontrakten. «Så det betyr at betaling i rubler ikke er akseptabelt.»

Putin kunngjorde i forrige uke at gassleveranser til «fiendtlige stater» kun ville bli fakturert i rubler. Dette ville støtte den urolige russiske valutaen ettersom importerende land ville måtte skaffe rubler. Ifølge MP Ivan Abramov vil G7-landenes avslag på å betale for russisk gass med valutaen, som nå er blitt offentlig, føre til leveringsstopp. Det melder nyhetsbyrået RIA. Abramov er medlem av overhuset og medlem av økonomikomiteen. Passende nok har Kreml annonsert at de har til hensikt å erstatte minkende oljeforsyninger til europeiske land med eksport til Asia. Det er også et marked «i Sørøst-Asia, i øst», sa talsmann Dmitry Peskov, ifølge Interfax-byrået. Verdensmarkedet er mer diversifisert enn det europeiske markedet alene. «Selv om åpenbart det europeiske markedet er premium.»

Moskva har restriksjoner på reisende fra «fiendtlige» stater.

Det faktum at Russland prøver å imponere Vesten med mottiltak, bevises også av en nylig kunngjøring fra utenriksminister Sergey Lavrov om at landet hans ønsker å pålegge innreisebegrensninger for borgere i visse land. Dette er «gjengjeldelsestiltak som svar på fiendtlige handlinger fra en rekke andre stater», sa Lavrov. Et tilsvarende presidentdekret med «en rekke restriksjoner» er under arbeid. I begynnelsen av mars slapp Moskva en liste over «fiendtlige» stater som inkluderte alle EU-land, USA, Storbritannia, Canada, Japan, Sveits, Sør-Korea, Norge og Australia. Disse statene har innført strenge sanksjoner siden begynnelsen av den russiske angrepskrigen.

Ukrainske flyktninger bør gis rask tilgang til helsetjenester

Den «spesielle militæroperasjonen» i Ukraina, som Putins propagandaapparat kaller det, driver millioner av mennesker på flukt. Et stort antall har nå kommet til naboland som Polen eller Moldova, men også til Tyskland. Når det gjelder opptak, regner EU med medlemslandenes frivillige forpliktelse. På et ekstraordinært møte med innenriksministre i Brussel ble en tipunktsplan foreslått av Kommisjonen, som blant annet EU-landenes frivillige opptak skal koordineres bedre med, «sterkt støttet», sa innenrikskommissær Ylva Johansson.

Det er derfor ingen faste kvoter. I stedet må frivillig innreise av ukrainske flyktninger til de 27 medlemslandene reguleres ved hjelp av en «indeks» som vurderer den nåværende byrden i det respektive landet. Antall flyktninger tatt inn i Ukraina, antall asylsøkere av alle nasjonaliteter det siste året og landets befolkning er tatt i betraktning.

Helseministrene i de føderale og statlige myndighetene har blitt enige om hvordan de titusenvis av flyktningene skal fortsette i dette landet. De bestemte seg for å gi de berørte rask tilgang til medisinsk behandling. Spesielt medisinsk og sykepleie som ble avbrutt av flyreisen bør ifølge denne gjenopptas så snart som mulig. Flyktninger bør også få andre vaksinasjoner i tillegg til koronavaksinasjon.

Spekulasjoner om et mulig giftig angrep på Abramovich

En medierapport vekker for tiden oppsikt: Ifølge Wall Street Journal kan den russiske milliardæren Roman Abramovich og to ukrainske forhandlere ha vært målet for et giftig angrep. Den amerikanske avisen, som siterer de kjente, skrev at Abramovich og ukrainerne viste «symptomer på mistenkt forgiftning» etter et møte i den ukrainske hovedstaden Kiev tidligere denne måneden. De tre mennene led av røde øyne, smertefulle tårer og avskallet hud i ansiktet og på hendene. Symptomene ville da bli bedre igjen.

Ukrainske deltakere i de nevnte forhandlingene avviste imidlertid rapporten. Alle medlemmer av forhandlingsgruppene jobber normalt, sa den ukrainske forhandleren Mykhailo Podoliak ifølge lokale medier. «I nyhetsbransjen er det for tiden mye spekulasjoner, forskjellige versjoner av konspirasjoner og elementer av det ene eller det andre informasjonsspillet.» Etterretningsinformasjon fra USA ble sagt med stor sannsynlighet å indikere at det skyldtes miljøpåvirkninger, det vil si ikke forgiftning.

Flere artikler om krigen i Ukraina

Du kan lese alle de andre utviklingene av dagen i vår live ticker om krigen i Ukraina.