Utsikt er rangeringsklistremerket for de skriftlige synspunktene. Her skriver gjeste- eller faste skribenter, nær og fjern, slik at vi kan lære mer om verden.

Norge vektlegges stadig mer som en pioner innen bygdepolitikk. De siste årene har svenske politikere rettet blikket mot Norge for å samle ideer om hvordan hele landet bør leve.

Noen store hendelser som for alvor styrket Norges posisjon som modell skjedde for rundt fem år siden. Stortingsutvalget for bygdesaker, som la fram sin sluttmelding i januar 2017, hentet inspirasjon fra Norge. Og året før hadde SVT sendt den flotte dokumentarserien «Resten av Sverige». I den serien ble det presentert et dystert bilde av Sverige utenfor storbyene, i motsetning til en norsk landsbygd hvor alt trives.

En vanlig forklaring i Sverige på Norges levende landsbygd er at eiendomsskatten for kraftverk forblir i kommunene. En annen ting som kan trekkes frem er at norske politikere ikke har ført en så sentralisert politikk som sine svenske kolleger.

Mindre oppmerksomhet i den svenske debatten var det imidlertid rettet mot en av grunnpilarene i norsk bygdepolitikk: kravet om at eieren av en landbrukseiendom skal sørge for at gården blir bebodd og brukt. Det kalles bosted og kjøreplikt. Dersom disse ikke oppfylles, forventes tvangssalg. Og disse kravene bidrar drastisk til å redusere prisene på landbrukseiendom enkelte steder. I attraktive områder kan en feriebolig med en liten tomt være mye dyrere enn hele gården ved siden av.

Kravet til bruken av gården kan forvaltes av gårdeier ved å disponere gården selv eller ved å forpakte jorda under langtidsleie. Men måten boplikten anses oppfylt på kan variere mellom kommuner.

Noen kommuner krever at gårdeieren skal være registrert der i fem år. Noen mener imidlertid at boplikten kan anses oppfylt så lenge det er registrert noen på eiendommen, som ikke nødvendigvis trenger å være eier. Sistnevnte kalles en upersonlig bolig.

I Sverige dukker det imidlertid opp denne typen svært fremmede spørsmål etter dereguleringen av det tjuende århundre. Dette til tross for at det i enkelte boliger i svenske byer er en type boplikt, gjennom leietakerforeninger som krever at den som eier en leietaker skal være registrert på adressen.

Skal vi forstå hvorfor Norge har et så levende landskap, må vi se hele bildet. Plikten til å leve og kjøre er to av fundamentene i bygdepolitikken som svenske politikere i økende grad snakker om. Samtidig er disse strenge reguleringene en side av den norske modellen som ikke merkes mye på vår side av riksgrensen.

Edvard Hollertz er seniorskribent ved ATL. Han er utdannet agronom og delvis oppvokst på fjellgård i Norge.