Den største gevinsten var ikke de mange kriminelle som ble plassert der. Uten hvordan Norsk senter mot yrkeskriminalitet, a-krim, har endret synet på yrkeskriminalitet. Dag Nordhagen Selsjord mener dette er ansvarlig for Oslo-kriminaliteten.
– Vi fanger ikke alle. Men bevisstheten i samfunnet har økt takket være sentrene. Det er innført nytt lovverk som sannsynligvis vil påvirke kjøpere, sier han.
Det shabby kontoret med hvite vegger ligger i Skatteverkets lokaler, et steinkast fra Oslo sentralstasjon. I et åpent kontormiljø er det ansatte i Skatteverket, Arbetsmiljöverket og den svenske trygdemyndigheten. En rekke politietterforskere sitter også på sine avlåste rom.
Sammen utgjør de Oslo Kriminalsenter, som etterforsker alt fra bedrageri med lønns- og arbeidsvilkår til skattejuks og sosialt bedrageri.
Modell for Sverige
Kriminalsentre A har vært i drift siden 2015 og representerer nå en modell når Sverige må gjøre det samme. To regionale sentre mot arbeidskriminalitet åpnes allerede i sommer. Totalt skal minst syv sentre være operative innen 2023
Derfor fikk senteret besøk av en svensk delegasjon, ledet av visearbeidsminister Johan Danielsson (S).
– Norge fungerer naturligvis som inspirasjon. Det er en følelse av at det virkelig fungerer i Norge, sier han.
Senteret er i praksis et samarbeid mellom de ulike norske myndigheter. Ingen er ansatt i selve senteret men sendt av respektive myndighet.
I det ene hjørnet henger gule refleksvester med ulike myndighetslogoer, som noen ganger brukes til inspeksjoner. «Hvis du ikke vil være anonym lenger, vil du noen ganger ikke at de skal legge merke til at vi kommer langveisfra,» understreker en ansatt. På sidene henger også et par sikkerhetsvester for de farligste situasjonene.
Viktig helt klart
Hva bør Sverige tenke da når det gjelder å gå samme vei som Norge og åpne egne sentre mot arbeidslivskriminalitet? Ifølge Dag Nordhagen Selsjord er det viktigste å tydeliggjøre hvordan samarbeidet skal foregå juridisk.
– Det andre ankeret på høyeste ledernivå. Og den må være sterk nok til at den kan trenge gjennom organisasjonen. De to må på plass først.
Tror du sentrene har ført til at Norge har mindre arbeidslivskriminalitet enn Sverige?
– Det er vanskelig å svare på. Jeg tror det har å gjøre med mye mer enn sentrene og det er opp til oss å gjøre nøyaktige målinger av skyggeøkonomien. Men det har nok økt oppmerksomheten at dette eksisterer som et problem, både i media og blant politikere.
I Sverige var diskusjonen om hemmelighold blant myndighetene en viktig sak. Mange ganger hindres myndighetenes arbeid mot arbeidsrelatert kriminalitet av at Skatteverket i Sverige for eksempel ikke får fortelle Trygdeverket alt de vet.
Det er her representanter for ulike myndigheter sitter i samme landskap av åpne kontorer.
Komplisert personvernproblem
Dag Nordhagen Selsjord mener hemmelighold mellom myndigheter kan være en komplisert sak også i Norge.
Noen ting har du plikt til å dele, mens det i andre tilfeller, ofte når det gjelder personlige forhold, kan være forbudt.
– Men vi ser ikke på det som noen stor utfordring å sitte sammen i de samme lokalene. Vi har alle ansvar for at andre ikke ser skjermen, og har vi telefoner er det rom vi kan.
Politimester: «Lukk døren»
Det gjelder imidlertid spesielle regler for de ni politietterforskerne som jobber i senteret. De sitter i sine avlåste rom og har også et eget eget datanettverk, sier politiførstebetjent Beate Stokkan.
– Når vi forlater rommet må vi alltid låse døren.
Kontoret hans ligger ved siden av advokaten i sentrum. Noe som effektiviserer arbeidet, mener hun.
– Vi har en aktor som alltid vet hvordan saken går og er med på å fatte vedtak. Vi kaster ikke bort tid på å vente eller lure.
Det gjenstår å se hvordan hemmelighold mellom myndigheter i Sverige skal håndteres, ifølge visearbeidsminister Johan Danielsson. Det pågår nå en etterforskning for å legge til rette for deling av informasjon mellom myndigheter. Samtidig skal myndighetene selv undersøke hvordan man kan dele mer informasjon med eksisterende lovverk.
– Vi skal ikke legge unødvendige restriksjoner på oss selv. Og det ser unektelig ut til å være en del inspirasjon til å hente inspirasjon fra Norge.
«Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned.»