Diskusjon

Publisert: 22.03.2022 11:40

DEBATT – ved advokat Thomas Bodström og advokat Hanna Larsson Rampe.

For nesten nøyaktig For 20 år siden tok regjeringen en av sine mest kritiserte avgjørelser da den stolte på garantiene om et diktatur og bestemte seg for å utlevere to personer. Nå vil aktor at regjeringen tar tilbake et tilsvarende vedtak. Den 19. desember 2001 besluttet regjeringen raskt å utlevere to egyptere til hjemlandet. Egypt var den gang som i dag et diktatur der det er tortur og hvor det, som i alle diktaturer, mangler rettssikkerhet. Denne feilen har ført til sterk kritikk fra alle kanter, ikke minst fra menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty. Avgjørelsen ble også en politisk og medieserie ettersom egypterne ble utsatt for tortur. I september 2005 fant en enstemmig konstitusjonell komité at regjeringen hadde gjort en feil ved å stole på Egypts garantier. Jeg, som er en av de to advokatene som signerte denne artikkelen, var en del av regjeringen på den tiden. Jeg – i likhet med både daværende statsminister og andre statsråder – innrømmet at avgjørelsen var feil.

På denne bakgrunn det er uforståelig at aktor insisterer på at en tobarnsfar bosatt i Gøteborg, nå plutselig anklaget for å være involvert i folkemordet som fant sted for snart 30 år siden, skal utleveres til et annet diktatur i Afrika; nemlig Rwanda.

Den omfattende kritikken presentert mot Rwanda er enstemmig, men kommer fra forskjellige steder uavhengig av hverandre: Amnesty, Human Right Watch, SÄPO, tidligere rwandiske politikere og dommere som klarte å rømme landet, internasjonale statsvitere, Utenriksdepartementet svensk, et samlet råd av Europa og andre.

Kritikken bygger på at Rwanda i dag er et land der de som er motstandere av regimet blir forfulgt, mishandlet, torturert og myrdet. Det faktum at det er falske anklager om folkemord, oppdiktede vitnesbyrd, dommere som slutter seg til regimets leddbånd, vitner selv anklaget, korrupte advokater, ja, i prinsippet alt som ikke er forenlig med rettsstaten og rettigheter mennesker kommer frem i utallige rapporter fra ulike kilder. .

Det er en del av det at Høyesterett også i den aktuelle rettssaken slår fast at «rettssystemet har alvorlige mangler» og at «Rwanda forfølger og til og med torturerer og henretter mennesker som er en del av den politiske opposisjonen». Men i forbindelse med en muntlig høring i november 2021, hvoretter eksistensen av tortur mv. ble konstatert, fant Høyesterett likevel at det ikke var noen hindringer for utlevering til Rwanda i denne spesielle saken. Dette er fordi mennesket ikke er nok
i stor grad har han vist at han har vært politisk aktiv. Dette i seg selv står i direkte kontrast til hva Migrationsverket vurderte da det avslo statsborgerskapssøknaden hans fordi han hadde et kort som viste at han var aktiv i partiet FNL, et parti som er i væpnet konflikt med regimet i Rwanda. Det samme kortet som lå til grunn for avslaget ble lagt frem som bevis i Høyesterett. Mannen kunne også, blant annet gjennom fotografier, demonstrere bånd til Victoire Ingabire, den mest kjente rwandiske opposisjonspolitikeren i verden. Mange av hans slektninger, samt kolleger og partimedlemmer ble forfulgt og myrdet av regimet.

Selv om vi Tatt i betraktning at det allerede tidligere er fremlagt tilstrekkelig bevis for at vår rektor er politisk aktiv og derfor ikke kan utleveres til Rwanda, har vi åpenbart fortsatt arbeidet med å styrke hans politiske aktivitet ytterligere. Også dette har gitt resultater, og ikke alle kan bekrefte at informasjonen den har fulgt i over et år er sann.

Etter Høyesterett mening er det enda sterkere bevis på at vår rektor var politisk aktiv mot det rwandiske regimet. Den nevnte Victoire Ingabire, den mest kjente av all kritikk, har siden bekreftet den politiske aktiviteten til vår klient i samarbeid med henne. Dette bekreftet han skriftlig i en uttalelse. Han ga også samme informasjon i svenske medier (TV4 9/2 kl. 22.00). Videre bekreftet presidentskapet til et parti du grunnla i en annen uttalelse presidentens politiske aktivitet.

Med den nye Det er i alle fall ingen tvil om at vår rektor var politisk aktiv mot det rwandiske regimet i Rwanda. Merkelig nok tror imidlertid aktor i en ny uttalelse, 15. mars 2022, at de fastholder sitt standpunkt om at vår rektor bør utleveres til Rwanda. Man lurer på hvor mye bevis på hans politiske aktivitet som kreves av aktor for å ombestemme seg.

Rwanda erkjenner selvfølgelig det er ikke en del av kritikken, men argumenterer for at rettssystemet på alle områder holder høy rettssikkerhet. Den ligger rett igjennom da, punkt for punkt. At det rwandiske regimet har full kontroll over denne saken er tydelig av at samme dag (!) da uttalelsen kom fra Høyesterett var nyheten stor i opprinnelseslandet. På statskontrollert TV, aviser og sosiale medier ble det umiddelbart meldt at mannen nå kunne utleveres. En stor propagandaseier for diktaturet og et tydelig signal til alle andre medlemmer av FNL, tilhengere av Victoire Ingabire og andre opposisjonspartier: du kan ikke føle deg trygg. I hvert fall ikke hvis du er i Sverige.

La det være nå han er først kjent ved å publisere på rwandisk TV og aviser og deretter i svenske medier er det i seg selv tilstrekkelig at det ikke er mulig å utlevere ham til Rwanda da all den kjente opposisjonen derfor representerer en livsfare. Selvfølgelig kan ingen mulig rwandisk garanti for en rettferdig rettssak påberopes. Norge gjorde den feilen da en rwandisk statsborger ble utlevert i 2013. Norge lærte leksen deres og falske garantier var en av grunnene – en annen er at det viste seg at Rwanda hadde påvirket vitner – hvorfor Norge nektet å løslate en person da Rwanda nylig kom tilbake med en anmodning om utlevering.

Et annet forbehold et eksempel er at Paul Rusesabagina, den allerede anerkjente helten og modellen for filmen Hotel Rwanda, ble dømt høsten 2021 etter å ha blitt kidnappet i Rwanda. I så fall fordømte Amnesty torturen. Det er også rikelig med informasjon – og kritikk – om at rettssaken, da han ble dømt til livsvarig fengsel, var rigget. Til tross for at målet har fått så mye oppmerksomhet i omverdenen, har det rwandiske diktaturet vært fullstendig likegyldig til kritikk. Det er selvfølgelig også umulig å se bort fra tiden vi lever i. Hver dag blir vi smertefullt, men tydelig minnet om hvordan et diktatur fungerer. Rwanda er ikke forskjellig fra Russland, men det handler også om et regimes fulle kontroll over domstolene og mediene, der regimet styres av én person og hvor alle forsøk på opposisjon blir brutalt fortiet. Uansett hvor utenkelig det ville være å utlevere en russisk statsborger som motsatte seg Putin til Russland hvis det skulle utlevere en rwander som gjorde det samme til president Kagame til Rwanda. At et av landene er i vår umiddelbare nærhet og det andre geografisk lenger unna, må selvsagt ikke påvirke avgjørelsen som må tas nå.

Nå er det regjeringen som skal avgjøre saken. Spørsmålet er ikke om siktelsen mot mannen skal prøves av en domstol eller ikke, men om rettssaken skal finne sted i diktaturets Rwanda eller i demokratiets Sverige. Det bør være en enkel avgjørelse å ta. Å ikke utlevere mannen er selvsagt mer i tråd med ambisjonen om å respektere menneskerettighetene, særlig ettersom det er usikkert om han vil overleve særlig lenge etter en utlevering. Og å gjenta den samme feilen til de utleverte egypterne, der selv sosialdemokratene i både Riksdag og regjering var dypt selvkritiske, burde være utenkelig.