Tapet av en mann kan til tider være en annens uheldige gevinst, og konflikten i Ukraina viser seg å være en velsignelse for noen energiproduserende nasjoner ettersom oljeprisene stiger.

Krigen ga et uventet løft til Norges oljeinntekter og nå grubler landet, bekymret for å bli sett på som en «krigsprofitør», hva de skal gjøre med sin plutselige formue.

Drevet av sanksjoner som ble pålagt Russland etter invasjonen av Ukraina, kan skyhøye olje- og spesielt gasspriser føre til at Norge samler nesten 1,5 billioner kroner (170 milliarder dollar, € 150 milliarder) i inntekter, ekstra olje og gass i år, ifølge Banca Nordea.

Norge, som er den største olje- og gasseksportøren i Vest-Europa og allerede et av de rikeste landene i verden, kan ha nesten 50 000 kroner ($ 5 680, 5 125 euro) mer enn forventet hvert sekund av dagen uten å løfte en finger.

Men fordelen er å gi ham dårlig samvittighet.

– Det er tider hvor det ikke er gøy å tjene penger, og dette er en av dem, gitt situasjonen, innrømmet olje- og energiminister Terje Aasland i et intervju med TV2.

Mesteparten av Norges oljeinntekter havner i statskassen – gjennom skatter, utbytte og direkte eierandeler i olje- og gassfelt – som den deretter setter inn i sitt suverene formuesfond, allerede det største i verden.

Fondet har opplevd nedgangen i det globale aksjemarkedet de siste ukene, men er fortsatt verdt rundt 11,5 billioner kroner, eller mer enn 2 millioner kroner (227 000 dollar, 200 000 euro) for hver av Norges 5,4 millioner innbyggere.

«Norge kan ikke unnslippe det uheldige faktum: dette er en form for krigsfortjeneste», skrev Dagbladet i en lederartikkel.

«Mens Ukraina blir ødelagt og de fleste andre land i hovedsak rammes av krigens negative virkninger, som økende energipriser, stigende matvarepriser og generell inflasjon, tjener vi.», leses det.

«Dette må gjenspeiles i måten vi tenker på bruken av penger.»

Historien fortsetter

– Flerbruks Marshall-plan? –

Mange ønsker å se en omfordeling av hele eller deler av krigsgevinstene.

Miljøpartiet De Grønne har bedt om at de ekstra milliardene med petrodollar legges i et «solidaritetsfond» som skal brukes som en slags Marshallplan for ulike behov.

Den kan brukes til å finansiere både humanitær bistand og Ukrainas gjenoppbygging, hjelpe Europa med å redusere sin avhengighet av russisk gass og hjelpe fattigere land mot økende energi- og matkostnader, foreslo partiet.

«De ekstra oljeinntektene fra krigen bør gå til Ukraina, ikke oss,» sa han.

Sentrum-venstre-regjeringen har så langt lovet «opptil» 2 milliarder kroner (227 millioner dollar, 200 millioner euro) i humanitær hjelp til Ukraina.

– «Vis lederskap» –

Statsminister Jonas Gahr Store insisterte på at Norge kan hjelpe flere ved å gi så mye gass som mulig til Europa for å bidra til å redusere avhengigheten av Russland.

Norge dekker mellom 20 og 25 % av behovene til EU og Storbritannia gjennom et stort nettverk av rørledninger, sammenlignet med 45-50 % for Russland.

Den europeiske klimapaktambassadøren Paal Frisvold har i mellomtiden foreslått at Norge bør gi opp «superprofitt» og begrense prisen på gass som selges til europeiske land som nettopp har kommet ut av pandemien, noen med stor gjeld.

«Vår fortjeneste er andres regninger», sa han til AFP.

«Det viktigste er å vise solidaritet, å vise lederskap i et historisk øyeblikk. Barna mine vil spørre meg: Pappa, hva gjorde Norge under krigen i Ukraina? Jeg vil ikke fortelle dem at vi har gjort en massakre, jeg vil ikke si noe om det. » han sa.

Den norske regjeringen, som for tiden utarbeider vårbudsjettproposisjonen, sa at det foreløpig ikke er noen plan for en slik grense.

phy / po / cdw