Den finske utenriksministeren vil ta imot i den rekonstruerte brakkebygningen kjent som Sjöekipaget. Akkurat her, i Helsinkis østlige Skatudden, lå en av basene til den russiske baltiske flåten. I dag er de gamle hyttene bygget om og renovert for EU-landet Finland. I fremtiden kan det kanskje være her utenrikspolitikken til Finland, et NATO-land, tar form. Det har nemlig pågått en dramatisk politisk prosess her siden den russiske offensive krigen mot Ukraina startet.

– I Finland delte vi opp tiden i det som skjedde før 24. februar og etterpå, sier Pekka Haavisto.

Denne solfylte onsdagsmorgenen jobbet han med en rapport som regjeringen skal legge frem for Riksdagen i løpet av de første ukene av april. Rapporten vil blant annet ta for seg fordelene og ulempene ved Finlands medlemskap i NATO. Det vil være et viktig grunnlag for Finland å ta stilling til spørsmålet.

– Da er det Riksdagen som avgjør om det tar uker eller måneder for debatten, forklarer Pekka Haavisto.

Parallelt evaluerer Helsingfors-parlamentet også to ulike innbyggerinitiativer for NATO-medlemskap.

Jeg har hørt at Finland har fått melding fra USA om at dette ikke er riktig tidspunkt å søke om NATO-medlemskap. Det er sant?

– Når man gjennomfører en slik analyse er det viktig å ta hensyn til at det ikke innebærer unødvendig risiko eller at det forverrer situasjonen. Det avhenger selvfølgelig mye av hvordan krigen i Ukraina går og av NATOs holdning. Vi har ingen klar timeplan eller noe. Hvis det er Riksdagens ønske om NATO-medlemskap, så går den utenrikspolitiske ledelsen til presidenten og regjeringen, som kan analysere situasjonen.

Har Finland fått signal fra USA om tiden?

– Jeg ønsker ikke å gå inn på detaljer om kontaktene vi har med USA og andre NATO-land. Men det er selvsagt konstant dialog om prosessen og våre måter å tenke på.

Velgernes mening om NATO-spørsmålet tok en dramatisk vending i Finland. Ja-siden steg til 62 %, mens den negative siden falt til 16 %..

– Finner er veldig sikkerhetsorienterte mennesker. Når noe skjer, spør folk seg selv: hva om det også skjer ved grensen vår? Hvordan skal vi reagere, hva skal vi gjøre? Nå stiller finnene det samme spørsmålet om Ukraina. De sier «ok, vi forstår at Finland er sterke nok når det kommer til konvensjonelle våpen og har en stor reserve på 280 000 mann. Men hva med kjemiske våpen eller taktiske atomvåpen? Er vi forberedt da?» Dette er spørsmål som regjeringen må få svar på på en eller annen måte, sier Pekka Haavisto.

– Hvis man tenker på omfanget av den russiske operasjonen mot Ukraina, er det noe mange ikke trodde kunne skje. Ukraina er et land med 40 millioner innbyggere og rundt 200.000 soldater prøver å erstatte landets regjering. Mange finner husker det som skjedde under vinterkrigen. På den tiden var Kuusinen-regjeringen et marionettregime under dannelse og Russland ønsket ikke å krangle med den nåværende Helsingfors-regjeringen. Det som nå skjer i Ukraina minner om det som skjedde her under andre verdenskrig.

Hvordan tolker du russevarslene på «militærtekniske tiltak« hvis Sverige og Finland skulle søke om NATO-medlemskap?

– Vi har hatt hybridtrusler, cybertrusler og flyovertredelser før, vi vet hva det betyr. Dette må man være forberedt på, men samtidig har vi våre nordiske naboer Norge og Danmark innenfor NATO, de har vist at det er mulig å opprettholde gode kontakter med Russland til tross for at de er med i NATO.

Din NATO-undersøkelse fra 2016 fremhevet viktigheten av at Sverige og Finland tar felles valg i NATO-spørsmålet. er det fortsatt gyldig?

– Ja, jeg har samme oppfatning. Vi bør samarbeide så tett som mulig med Sverige.

– Men samtidig må vi respektere de demokratiske prosessene i begge land og vi vet at situasjonen er annerledes innad i partier i Sverige. Vi har alltid kontakter. Jeg vil diskutere med den svenske riksdagsgruppen (dvs. den som skal gjennomføre en ekstra sikkerhetspolitisk analyse på vegne av den svenske regjeringen, bemerker DN) på torsdag.

Pekka Haavisto representerer De Grønne i Finland og har også nære kontakter med sitt søsterparti, Miljøpartiet De Grønne. Han beskriver debatten om NATO i sitt eget parti og sier at et skifte av partilinje fra nei til ja ikke er umulig.

Har atomtrusselen mot de nordiske landene økt?

– I sin militærdoktrine benytter Russland seg av taktiske atomvåpen, som de som kan brukes på slagmarker. Selvfølgelig er dette noe helt nytt for moderne krigføring. Jeg tror det er veldig viktig å unngå konflikten som fører til bruk av kjemiske eller atomvåpen, det ville vært en stor, stor katastrofe.

Den gamle kinesiske militærlederen Sun Zi sa at han måtte bygge en gyllen bro som fienden kunne trekke seg tilbake til. Hvordan ser broen ut som kan få Russland til å gi opp krigen?

– Nå prøver Russland å endre regimet i et land med 40 millioner innbyggere. Det er en ny strategi. Derfor må vi også tenke på våre forsvarsstrategier og sikkerhetsstrategier. Hva løsningen blir avhenger mye av hvordan diskusjonene mellom Russland og Ukraina går, men det kan også sies at de har skapt en ny situasjon i Ukraina som har samlet landet på en måte som aldri er sett før.