Av Henrik Laurn

De sitter ved kjøkkenbordet og prater. Han ber om svar og tar notater. Mens de prater, laster han ned appene til mobilen, noe som er supert å ha i den nye hverdagen.
Konstantin Belovorcev har røtter i Russland og har bodd i Kungsbacka flere ganger. Natasha og hennes fire barn har bodd i Onsala i mindre enn en uke siden de flyktet fra Ukraina.

Hva bør vi ta? Nettbrettet er mye brukt av Iljya, Samuil og Eliazar.

De snakker ikke om politikk eller krig. Konstantin tolker, oversetter og hjelper Natasha.
Krig er frastøtende og uforståelig. Vi er brødre. Språkene våre er like, du kan sammenligne dem med svensk-norsk, sier Konstantin.
Den nye familien til Natasha og barna, Else-Marie og Lasse Hallqvist, lytter og spør, kommer med rådene som Konstantin oversetter. Språket er en terskel, men det kan overvinnes ved hjelp av Konstantin, tegnspråket, papir og penn. Engelsk er ikke nyttig, det er et godt språk for Natasha og barna.
Det er mye å gjøre, så mye å komme i gang. Det viktige nå er at de lander og føler seg trygge, så kommer det andre senere. Sikkerhet er nødvendig, men også regler og rutiner. Det ser ut til at de eldre barna kan begynne på skolen denne uken allerede. Et stort kompliment til Kungsbacka kommune, sier Else-Marie.
Hvordan er familien i dag?
Det er ikke lett på grunn av språket, men det er viktig å hjelpe dem alle, men spesielt barna. Barna var veldig bekymret de første dagene, men nå begynner vi å se stor forskjell. Det yngste barnet, den tre år gamle jenta, forstår kanskje ikke så mye, det vet vi ikke. Men vi tror og håper at hun også har det bra. Vi leker, går ut og går mye, vi vasker og ungene har pillene sine å se på, men sikkerhet er viktig.
Familien består av Natasha, 39, Samuil, 9, Iliya, 7, Eliazar, 5 og Esfir, 3, som bodde i et lite samfunn, Novalinsk, nær den polske grensen. Nyhetene forteller om angrep og Natasha er dypt bekymret for sin gjenværende søster.
Vi ber Constantine spørre Natasha om hun kan snakke om flukten.
Bombingen økte og jeg skjønte at vi måtte flykte. Med hjelp fra menigheten krysset vi grensen til Polen. Også i Polen fikk vi hjelp fra kirken og dro etter hvert til Sverige. Vi dro hjemmefra 4. mars og 9. mars var vi i Warszawa. Noen dager senere var vi i Malm, sier Natasha.
Else-Marie og Lasse møttes i Malm. De hyller organisasjonen Buses for Ukrainan Refugees for orden og orden under bussreiser.

Gruppebilde med Natashas familie, Hallqvist-paret, naboer og venner som hjelper til. FOTO: HENRIK LAURN

En veske med noen kjoler
Natsha og barna hadde knapt med seg noe hjemmefra, klærne de hadde på seg og litt ekstra klær i en koffert. I Onsala fikk de stor hjelp med materialer som klær og medisiner.
Vi lærte også litt ukrainsk. Når de prøver klær sier de noen ganger «malinka» og vi har lært at det betyr «for lite», sier Else-Marie lattermildt.
Konstantins kone, Ida Belovorcev Niklasson, er direktør for et apotek i Kungsbacka og har hjulpet til med kunnskap og medisiner. Konstantin og Ida bor nesten ved siden av Else-Marie og Lasse og dette gjør alt enklere.
Vi har fått enorm hjelp fra våre naboer og fra mange andre som ønsker å bidra på en eller annen måte. Svømmeklubben som jeg tilhører har innrettet seg etter ting og med å være med barn. Telefonen ringer fra nær og fjern og det banker stadig på døren, barna har sikkert tilbrakt ti «julekvelder» på noen dager, sier Else-Marie.
Hun og Lasse tok raskt avgjørelsen om å prøve å konkret hjelpe ukrainske flyktninger etter nyhetssendinger og Facebook-sider om situasjonen i Ukraina.
Vi sa at nå holder det ikke bare å «like» på Facebook. Vi må gjøre noe, og de er her nå. La oss gjøre det vi kan, huset vårt er nok bedre for dem noen få sanger i en av Migration Board hus.
Det sier Else-Marie, som jobber som assisterende rektor på en skole i Gøteborg.
Jeg startet med ferie da familien kom, men jeg har diskutert med sjefen min om det er andre alternativer der vi ønsker å hjelpe og ta vare på menneskene som har flyktet fra krigen.
I dag er Natasha bekymret for familie og venner i Ukraina, men hun er også takknemlig for at hun og barna er trygge.
Vi var heldige som slapp unna krigen. Det var en god følelse da vi kom til Lassse og Else-Marie i Onsala. Her er omsorgen og vennligheten vi aldri har opplevd før.