Du har sikkert lagt merke til det ved bensinpumpen og sannsynligvis i kassen på supermarkedet, enn si på energiregningen: prisene er høyere. I snitt 7,6 prosent mer enn for ett år siden. Og for øyeblikket vil det være liten endring, spådde president Klaas Knot i De Nederlandsche Bank søndag i Buitenhof-programmet. Økningen i inflasjonen vil ifølge ham vare i hvert fall til sommeren 2023, og kanskje enda lenger.

Denne økningen i inflasjonen er i stor grad, rundt 60 prosent, forårsaket av dagens energipriser. Videre påpeker Knot at den internasjonale varestrømmen fortsatt er stanset på grunn av koronapandemien: «Det store flertallet av inflasjonen kommer fra utlandet, så vi kan ikke gjøre så mye med det», sa Knot, som kalte situasjonen.» ekstraordinær «.bekymrende» sier:

«Når et slikt tall kommer, tenker du umiddelbart på hva det betyr for kjøpekraften til den gjennomsnittlige nederlenderen. Og fremfor alt kjøpekraften for nederlendere med en liten veske, som du vet bruker litt mer av budsjettet sitt på de varene – mat, energi – som nå har økt betydelig i pris.

Pengene flyter hovedsakelig til utenlandske leverandører, for eksempel gjennom import av olje og gass. Resultatet er at Nederland kollektivt blir fattigere, sier Knot, slik at regjeringen ikke bare kan kompensere alle for den reduserte kjøpekraften: «Og hvis regjeringen velger å kompensere en bestemt gruppe, så vil regningen bli. betalt for en annen gruppe. vil bli enda større.

Boksen 3-debakel I Deputertkammeret har det i noen tid vært en heftig debatt om skatten på formue, eller rettere sagt: mangelen på den, fordi formue knapt beskattes i Nederland. På slutten av fjoråret var en dom fra Høyesterett om tilbakeføringsmåten i boks 3 (boksen hvor sparere og investorer med eiendeler over 50.000 euro skattlegges) uberettiget. Den kjennelsen betyr at skattemyndighetene må tilbakebetale hundretusener og muligens mer enn en million velstående nederlendere som har betalt for mye skatt. Kostnad: over 4 milliarder euro. De pengene må komme fra et sted og ifølge Klaas Knot er det best å få dem ut av formuesskatten:

«Enhver regjering trenger en viss mengde finanspolitiske ressurser for å kunne utføre sine oppgaver. Du kan oppdra dem på en rekke måter, og måten du oppdrar dem på sier også noe om hvilken type økonomi og hvilken type land du faktisk ønsker å være. Hvis jeg ser på hvor vi får skatteressursene våre fra og sammenligner med våre naboland, vi får relativt lite skatt fra den private formuesskatten, så får vi relativt mye skatt – ja, pengene må uansett skaffes – fra inntektsskatten. Så det kan sies at vi blir en slags rentier økonomi mer enn andre land, mens vi faktisk får betalt for «den hardtarbeidende nederlenderen».