Selv uten sanksjoner ville krisen i Ukraina forstyrre strømmene av olje, kull og gass.
MR. Kolaczkowski forklarte hvordan krigen påvirket energimarkedet, hvordan den kunne påvirke de endelige prisene på produkter.
Hva har vært innvirkningen siden krigen startet?
Olje- og gassprisene steg kraftig på en gang, til over 110 dollar fatet. Den ukentlige prisendringen er 15 %.
For øyeblikket pålegger ikke Europa sanksjoner mot Russland for energieksport. Europa leter etter alternativer, og rapporter tyder på at raffinerier bør unngå å levere russisk olje. Samtidig kan Russland fortsatt finne hvor de kan selge olje ved å tilby rabatter på 15-20 dollar fatet.
Selvfølgelig øker krigen presset på oljemarkedet. De fleste analytikere anslår at forsyningsforstyrrelser ennå ikke er visuelt reflektert i prisene og fortsatt kan stige, sa Kolaczkowski.
Imidlertid frigjorde medlemslandene i Organisasjonen for oljeeksporterende land ytterligere 60 millioner fat olje fra strategiske reserver til markedet. Dette tilsvarer 12 dager med russisk eksport. Tiltaket forsøker å dempe økningen i oljeprisen, men historien viser at slike handlinger kan ha en svært kortsiktig og begrenset innvirkning på prisene. Videre vil de frigjorte reservene måtte fylles på i fremtiden.
USA har ingen raske tiltak for å kutte prisene
Administrasjonen til USAs president Joe Biden har forbudt import av russisk olje til USA. Hva kan USA gjøre for å holde prisene nede?
USA opplever en sterk økonomisk oppgang, men har investert svært lite i nye oljeproduksjonsprosjekter. Dermed har krigen initiert av Vladimir Putin betent det allerede «varme» oljemarkedet kraftig.
På kort sikt har USA våpnene til å kontrollere oljeprisen. Dette inkluderer føderale skattekutt på bensin og diesel, som er henholdsvis 18,4 og 24,4 cent per gallon (3785 liter).
Et annet alternativ er å frigjøre flere strategiske reserver til markedet. Nyere aksjer viser imidlertid også at effektene avtar raskt og at prisene ikke påvirkes nevneverdig.
På sikt vil en mer bærekraftig løsning være å øke innenlandsk og internasjonal oljeproduksjon. Men viktigst, ifølge Kolaczkowski, er beslutningene til forbrukerne selv. Den viktigste endringen må være konvertering av fossilt brensel til grønn energi.
Det er umulig å forutsi hvor mye prisene kan stige
WEF-talspersonen er lite villig til å spå hvor langt oljeprisen kan gå, men det ser absolutt ut til at vi går gjennom en lang periode hvor energi vil bli dyrt på grunn av den pågående krigen, inkludert høy markedsetterspørsel.
Forbrukerne vil også se prisene direkte når de fyller drivstoff og betaler for gass, varme og elektrisitet. Energiprisene vil også bidra til å øke prisene på alle andre varer, da både transport og produksjon vil bli dyrere. Dette vil øke inflasjonsforventningene ytterligere.
Noen myndigheter kan ta skritt for å redusere virkningen av stigende priser. I mange land representerer for eksempel avgifter på diesel og bensin mer enn halvparten av den totale prisen på produktet, så avgifter kan reduseres, ifølge en WEF-talsperson. Forbrukerne vil imidlertid fortsatt måtte «spise» hele prisøkningen på en eller annen måte.
Å bytte til andre kilder vil ta tid
På sikt kan spørsmålet om energifattigdom angripes i flere retninger. Forbrukere, bedrifter og myndigheter vil bidra til dette på hver sin måte. WEF-eksperten håper at overgangen til andre energikilder vil akselerere.
Det første fokuset er på energisikkerhet og rimelighet, en sak som har kommet tilbake på den politiske dagsorden. Klimaendringer og bærekraft ser ikke lenger ut til å være førsteprioritet.
Europa må finne en vei ut av sin avhengighet av importert drivstoff. Atomkraft vil trolig overleve en renessanse, sammen med kullkraftverk. Selvfølgelig vil investeringene fortsette i grønn energi for å erstatte importert gass og kull. Tyskland vurderer allerede en mulig utvidelse av atomkraftverket og har sluttet å tenke på opphør av kull. Andre stater vil sannsynligvis følge etter.
Høye energipriser gjør selvsagt alternativer som elektrisk eller hydrogentransport stadig mer attraktive.
WEF-eksperten håper at forbrukerne selv vil ta seg av de lavere regningene ved å installere solkraftverk, kjøpe elektriske kjøretøy eller implementere andre løsninger i stadig større skala. Men en betydelig endring kan skje om noen år, eller til og med tiår. For eksempel selv i Norge, hvor 65 % av bilene som ble solgt i fjor var elektriske og etterspørselen etter olje har falt med bare 10 % siden 2013.
Kolaczkowski mener at overgangen fra russisk energi er i hendene på forbrukerne selv. Dette krever drivkraft fra innenlandske forbrukere og industri. Hvis for eksempel alle europeere kjørte like mye som ungarerne, ville det ikke være behov for olje fra Russland i det hele tatt. Å nekte import vil i stor grad øke energisikkerheten, redusere CO2-utslippene og frata det russiske regimet en inntektskilde.
Å endre vaner er en utfordring. Dette er milliarder av små endringer i individuelle liv: jo mer energi en person bruker, jo mer ansvar har han. WEF-eksperten anbefaler å ta mer forsiktige beslutninger og velge bedre produkter.
«Hvis du har råd til det, vær forberedt på å betale mer for alternativet som fører til endringen vi ønsker å se,» konkluderte WEF-eksperten.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»