Stockholm, Istanbul, Frankfurt, New York Norges sentralbank hevet som ventet styringsrenten fra null prosent til 0,25 prosent torsdag. Samtidig varslet sentralbanksjef Øystein Olsen ytterligere rentehevinger. – Normaliseringen av økonomien viser at det er riktig å starte nå med en gradvis normalisering av referanserenten, sa han.
Dette bekrefter en global trend mot å stramme inn pengepolitikken. Jim Reid fra Deutsche Bank kommenterer denne trenden med observasjonen at risikoen for sentralbankfeil øker. Det er imidlertid uklart om feilen er en for tidlig eller for sen innstramming.
I tillegg til Norge har sentralbankene i Tsjekkia, Sør-Korea og Island allerede forsiktig hevet styringsrentene sine. Bare den tyrkiske sentralbanken snudde utviklingen torsdag med et overraskende rentekutt.
Olsen forventer nok en stor renteøkning i Norge i år. Den andre renteøkningen ventes å komme i desember, sa han. I løpet av neste år forventer sentralbanken ytterligere tre rentehevinger, så styringsrenten forventes å være 1,25 % ved utgangen av 2022.
Dagens beste jobb
Finn de beste jobbene nå og
bli varslet på e-post.
Oppgangen i norsk økonomi gjenspeiles blant annet i lavere arbeidsledighet. Mens den var 4,4 % tidligere i år, anslo Central Statistics Bureau den til 2,7 % i august. Mens norsk økonomi bare vokste 2,5 % i fjor, forventer sentralbanken nå en vekst på 3,9 %.
Norsk økonomi øker prognosene
Den økte også prognosene litt fra for tre måneder siden. På det tidspunktet spådde den en vekst på 3,8 % i 2021. For det neste året reviderte den vekstprognosen opp med 0,4 prosentpoeng til 4,5 %.
Norges sentralbank har satt ned renten tre ganger det siste året. Ved å gjøre det har det lagt bensin til et allerede varmt boligmarked. Sentralbanken ser imidlertid ikke faren for overoppheting. På den annen side er den bekymret for høye energipriser. Hold alltid et øye med prisutviklingen, forklarte Olsen. Han ønsket imidlertid ikke å si på hvilket prisnivå sentralbanken vil gripe inn.
Bank of England gjorde ingen endringer i pengepolitikken i Storbritannia torsdag. Forventningene vokser imidlertid til en oppgang i referanserenten, som for tiden er 0,1 prosent, tidlig neste år.
I desember kunne beslutningen tas i euroområdet om å avslutte obligasjonskjøpsprogrammet kjent som PEPP i slutten av mars, som ble satt opp spesielt for å bekjempe kronekrisen. Etter det ville imidlertid ytterligere 20 milliarder euro i måneden innkjøpsprogram fortsette, kanskje til og med økt.
En renteoppgang i euroområdet er uansett ikke forutsigbar foreløpig. Styringsrenten er null prosent og innskuddsrenten, som praktisk talt er enda viktigere, er minus 0,5 prosent.
Prisøkninger for neste år
Onsdag annonserte den amerikanske sentralbanken (Fed) et relativt kraftig kutt, også kjent som «tapering», i sine obligasjonskjøp. Hvis økonomien fortsetter å komme seg, «kan nedtrapping snart være aktuelt». Med disse ordene forberedte Fed-formann Jerome Powell investorene på at Fed snart kan avslutte sitt aggressive obligasjonskjøpsprogram og innen midten av 2022, noe som er relativt raskt.
Fed annonserte også mulige renteøkninger for neste år. Ni av de 18 komitémedlemmene forventer renteøkninger i det kommende året, foran skjema. Styringsrenten holder seg i lavområdet 0,0-0,25 %. Powell gjorde det klart at spørsmålet om renteøkninger er fleksibelt og fremtidige investorer vil være spesielt oppmerksomme på hvert ord om emnet.
Mange observatører forventer nå at Fed vil kunngjøre på sitt novembermøte at den vil begynne å redusere obligasjonskjøp i desember. «Taperingen vil bli bestemt på neste møte,» sa Paul McCulley, professor i Georgetown og tidligere Pimco-økonom.
Inflasjonen i USA er for høy
Markedet tok kunngjøringene med ro. «Kanskje dette er et tegn på at tiden er inne for en gradvis reduksjon i markedet uten galninger,» kommenterte Liz Young, Sofis investeringsstrateg. På onsdagens pressekonferanse sa Powell at denne beslutningen først og fremst vil avhenge av inflasjon og tilstanden på arbeidsmarkedet. Den siste tiden har inflasjonen steget mer enn Fed ventet.
Dette skyldtes hovedsakelig flaskehalser i tilgangen på chips og var et resultat av kronekrisen. Varer og tjenester koster 5,3 % mer i august enn i samme måned i fjor. I sin nye prognose antar sentralbanken at inflasjonen vil stige til 4,2 % i år, som er mer enn det dobbelte av det Fed har som mål.
Sentralbanken fastholder imidlertid sin vurdering om at inflasjon er et forbigående fenomen og føler seg bekreftet av de siste inflasjonsdataene. «Vi har gjort betydelige fremskritt med inflasjonen,» sa Powell. Når det gjelder arbeidsmarkedet, «mener noen av oss at målet allerede er nådd. Andre tror det vil ta litt tid,» forklarte han.
Tidligere Fed-styremedlem Robert Heller er mindre avslappet når det gjelder inflasjon enn Powell. «Det kommer mer», sa den tyskfødte økonomen. Kinas forsyningskjedeproblemer og stigende lønninger vil fortsette å presse prisene høyere. Heller tror derfor at renteøkninger vil være uunngåelige på et tidspunkt.
Mer: Den amerikanske sentralbanken kutter vekstprognosen for i år.
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»
