Antall koronasmitte i Skandinavia er likt vårt. Svensker og nordmenn feirer imidlertid tilbake til normaliteten. Det er en avgjørende forskjell fra den tyske strategien.

I noen stater er det en grunn til å feire – de vender tilbake til det normale etter at de dystre månedene med koronavirus fryser og fryser. Britene kalte den spesielle dagen da alle tiltak i stor grad ble opphevet for «Frihetsdagen». En rekke andre europeiske land har fulgt etter, inkludert Danmark, Norge og Sverige – det er ikke lenger noen avstandsregler og personlige begrensninger, og bevis på vaksinasjon eller testing er ikke lenger nødvendig.

Den tyske befolkningen ser til Skandinavia med en blanding av følelser av forundring, misunnelse og bekymring. Når er det en «frihetsdag» i Tyskland? Det diskuteres også her i landet, senest siden leder for juridisk helseforsikring, Andreas Gassen, reiste en tysk frihetsdag. En ting er åpenbart klart: fullstendig oppheving av tiltakene i høst- og vintermånedene er rett og slett ikke realistisk. Faren for en ny koronabølge er for stor.

For en «Frihetsdag» som i andre land er vaksinasjonsraten i Tyskland fortsatt ikke høy nok, sa helseminister Jens Spahn (CDU). SPDs helseekspert Karl Lauterbach advarte på Twitter: «En «Frihetsdag» gir ingen mening. (…) Vi vil også se et økende antall tilfeller i Tyskland de neste ukene. Vi har for mange uvaksinerte mennesker. »

Hvordan begrunner landene strategien?

Folk i to skandinaviske land feirer frihetsdager, selv om de nåværende pandemiforholdene ligner på Tyskland. I Sverige og Norge er vaksinasjonsraten bare litt høyere enn i Tyskland. I Sverige er 70 % av befolkningen vaksinert én gang, 64 % har full beskyttelse. I Norge har minst 76 % fått en første dose, men kun 66 % er ferdigvaksinert (per 30. september). Til sammenligning: Tyskland har for tiden 68 % førstevaksinasjon og 64,4 % andrevaksinasjon.

Og forekomstene er ikke spesielt lave selv i de to landene i Nord-Europa. I Norge (rundt 88) er det enda høyere enn i Tyskland (rundt 60). I Sverige er den rundt 41 (per 30. september) og trenden er nedadgående.

Ting er annerledes i Danmark. Der feiret innbyggerne «Frihetsdagen» 10. september. I likhet med Tyskland er forekomsten 66. Den danske regjeringen begrunnet slutten på kronereglene med den svært høye vaksinasjonsraten: Tre fjerdedeler av den totale befolkningen er fullvaksinert og blant borgere på 12 år og over er den nesten 85 %. Dette gjør landet til et av de første i Europa.

Stor tillit til de skandinaviske landene

Mens Danmark blir sett på som et forbilde for en vellykket vaksinasjonskampanje i Europa, er åpningsstrategiene i Sverige og Norge i hvert fall ikke uten kontroverser. Hvorfor løsner de likevel?

«I Danmark, Norge og Sverige har regjeringer løftet kronetiltakene fordi de stoler på innbyggerne. På en måte kan åpning på denne tiden også forstås som en takk fra regjeringer til innbyggerne,» sier Nord-Europa.-ekspert Tobias Etzold t-online. Tillit er gjensidig i land, noe som også er tydelig i vaksinasjonskampanjen. De har konsekvent fokusert på utdanning om risikoen, men spesielt på fordelene med vaksinasjon. Kronnektere og vaksinasjonsmotstandere er knapt tilstede i media og offentlighet, i motsetning til i Tyskland.

Tobia Etzold er statsviter og ekspert fra Nord-Europa og jobber ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

«Den store tilliten til regjeringen i de skandinaviske landene er basert på tradisjon. Folk stoler på staten, men staten stoler også på folket og det er derfor ikke alt er detaljregulert slik vi kjenner det i Tyskland,» sier statsviteren. Etzold. Det er konkrete regler på alle livets områder, men innbyggerne gis også en viss frihet. «Hele systemet i Skandinavia er relativt liberalt.»

Som et resultat forble mange statlige tiltak stort sett ubestridte. Det gjelder både Norge og Danmark, som er basert på svært strenge kronetiltak, og Sverige hvor tiltak har blitt mye løsnet og stort sett var frivillige fra starten av. – Folk i alle tre landene har i stor grad forventet det, sier Etzold.

Høy risiko for å løsne

«Frihetsdagen» i Norge overrasket imidlertid eksperter fordi i august økte forekomstene igjen betydelig. Innbyggerne reagerte annerledes fordi slutten av tiltakene først ble kunngjort dagen før, sier Etzold. Spesielt pub- og klubboperatører hadde sterkt kritisert ham fordi de knapt hadde tid til å forberede seg ordentlig på overfallet. — De har virkelig nådd sine grenser, noe som har ført til stygge scener i bysentre, sier statsviteren. Det refererer til masseslagsmål, for eksempel. Den nåværende norske regjeringen går snart av og ville trolig ha ønsket å sende enda et politisk signal med lettelsen.

Det er foreløpig ikke klart hvilke epidemiologiske konsekvenser Frihetsdagene vil få. Slappet du av for tidlig? På grunn av den høye vaksinasjonsraten forventer ikke den danske regjeringen at det vil utvikle seg mange alvorlige sykdommer. Men eksperten Etzold presiserer: «Slaget kan slå tilbake». Ikke alle risikopasienter er fullt vaksinert. Dessuten kan alle nå feire igjen uten unntak, vaksinert eller ikke. Dette utgjør en stor risiko: Mange migranter som bor i trange rom er heller ikke vaksinert, sier Etzold. «Regjeringen har ikke nådd noen av disse, det er mye å ta igjen».

Premisset gjelder imidlertid også i alle tre landene: Så snart okkupasjonen av klinikker og intensivsenger når et farlig nivå, vil virusbegrensningstiltak igjen bli håndhevet på kort varsel. «Regjeringene opphevet restriksjonene med et visst forbehold,» sier Etzold. «De ønsker å fortsette å følge utviklingen nøye.» Danskene, nordmennene og svenskene har friheten tilbake for øyeblikket.

Eksperten råder Tyskland til å fortsette å slappe av trinn for trinn

Mens de skandinaviske landene feirer Tyskland fortsetter å nærme seg lettelser forsiktig. «For Tyskland ville en gradvis oppheving av tiltakene være en måte og ikke en definitiv «Frihetsdag», sa Etzold. «I praksis gikk det slik i de skandinaviske landene». Tyskland kunne også vedta den regionale strategien differensiert fra Skandinavia: «Hvor gir det mening og hvor er det faktisk nødvendig å stenge og hvor kan en gjenværende risiko aksepteres?».

Ifølge eksperten har de nordiske landene også valgt en pragmatisk tilnærming til skolene, som Tyskland kunne lære av. I Sverige har grunnskolene alltid vært åpne, og i Danmark og Norge åpnet skolene igjen i mai i fjor og holdt seg stort sett i drift, sier Etzold. «Når det gjelder de sosiale og psykologiske effektene av pandemien på barn og unge, prøvde vi å la dem være så normale som mulig.» Dette er en stor forskjell fra Tyskland.

«Frihetsdagen» betyr ikke bare opphevelsen av kronetiltakene, men også slutten på diskusjoner om 2G- eller 3G-regelverket. I Tyskland kan folk noen ganger feire igjen uten avstand og masker, men vi kan ennå ikke snakke om absolutt normalitet. Eksperter er stort sett enige: vaksinasjonsraten forventes å øke betydelig igjen før høstmånedene. Inntil da må folk i Tyskland være vitne til frihetsdagene som feires i andre land.