DUBAI: I år, i januar, forlot Amira Souheil al-Halabi, 19, fra Akkar i Libanon familien og landet for å starte sitt første år på medisin ved Ivano-Frankivsk University, i Vest-Ukraina.

For den unge kvinnen og broren hennes – en tredjeårs ingeniørstudent ved et annet ukrainsk universitet – er det en stor lettelse å være borte fra Libanon. Til tross for de mange politiske og økonomiske problemene Ukraina står overfor, ser landet ut til å være langt unna strømbrudd, drivstoffmangel, korrupsjon og funksjonssvikt som plager Libanon.

«Jeg bestemte meg for å fortsette studiene mine i Ukraina fordi situasjonen var relativt bedre og kostnadene var håndterbare,» sa han til AFP onsdag. Arabiske nyheter fra et hotell i Krakow, Polen.

Håpet om et stabilt liv og en god utdannelse i et fremmed land ble imidlertid knust for Amira og broren hennes da russiske styrker invaderte Ukraina 24. februar etter uker med eskalerende spenninger.

Rundt 10 000 studenter – inkludert 1 300 libanesere – fra den arabiske verden studerte i Ukraina før invasjonen. De er en del av en befolkning på 760 000 internasjonale studenter. Mange av dem har lagt ut videoer på nettet der de ber om hjelp.

Blant de arabiske landene har Marokko det største antallet studenter, rundt 8000, fulgt av Egypt med over 3000.

Ukraina er et attraktivt land for utenlandske studenter på grunn av de lave levekostnadene og, i mange tilfeller, sikkerheten sammenlignet med deres eget land. Ukrainske universiteter har også et sterkt rykte for rimelige medisinske studier og undervisning.

Men familier over hele verden, fra Marokko til India, Nigeria til Irak, ber desperat regjeringene sine om hjelp til å få sønnene og døtrene ut av det krigsherjede landet. Afrikanske studenter delte sine erfaringer på nettet ved å bruke hashtaggen #AfricansinUkraine.

Minst to studenter – en indisk og en algerier – ble drept i Kharkiv, Ukrainas nest største by, som ble utsatt for de tyngste bombingene i krigen mandag.

760 000 utenlandske studenter i Ukraina i 2020.

Abdallah Bou Habib, libanesisk utenriksminister, sier at regjeringen legger planer for å hjelpe innestengte borgere i Ukraina. Flyene vil bli sendt til Polen og Romania på en «dato som vil bli annonsert senere», sa han.

Andre, som Egypt, har begynt å organisere hjemreiseflyvninger fra nabolandene. 30 egyptiske studenter har allerede reist hjem. For Tunisia, som ikke har en ambassade i Ukraina, er det komplisert å få kontakt med sine 1700 innbyggere.

Myndighetene sier de er i kontakt med internasjonale organisasjoner som Røde Kors for å repatriere tunisiske statsborgere. – Vi vil starte operasjonen så snart vi har en fullstendig liste over antall tunisere som ønsker å reise hjem, sier Mohammed Trabelsi, en tjenestemann i utenriksdepartementet, til AFP.

Algeriske myndigheter, som ikke har bedt sine 1000 ukrainske statsborgere om å forlate landet, har bedt dem om å holde seg hjemme og bare reise «i en nødssituasjon».

En mor klemmer sønnen sin, en ung algerier som studerer i Ukraina, når han ankommer flyplassen i Alger 3. mars 2022 på et fly tur/retur fra Kiev. (Foto AP / Anis Belghoul)

Amira, den unge libanesiske studenten, sier at hun og broren hennes har forsøkt å forlate Ukraina siden nyheten om invasjonen nådde dem. For henne er historien om de ti libaneserne som flyktet fra Ivano-Frankivsk medisinskol en hjerteskjærende opplevelse.

Det tok flere dager før gruppen nådde den polske grensen, sa han. «Vi gikk mer enn førti kilometer etter at taxien forlot oss. Ingen hjalp oss. Vi har vært tre eller fire dager uten nok mat eller vann. Det var veldig kaldt. Vi krysset med snø og regn.

«Vi hadde ingen evakueringsplan, så vi bestemte oss for å gjøre det selv. Vi var alle sammen opp til den polske grensen. Det var der våre veier skiltes. Noen av oss fortsatte å gå, mens andre holdt seg på grensen.

Mer enn en million mennesker flyktet fra Ukraina i uken etter den russiske invasjonen, sa FN, og la til at flere millioner sannsynligvis vil forlate med mindre konflikten avsluttes umiddelbart.

– På bare syv dager har vi vært vitne til utvandringen av én million flyktninger fra Ukraina til nabolandene, sa UNHCR-sjef Filippo Grandi torsdag.

Mange arabere, som forgjeves har ventet på å starte et nytt liv i Vesten, har sammenlignet sin skjebne med ukrainerne som de europeiske statene nå har åpnet dørene for.

Aktivister og tegneserieskapere har gjort en sammenligning mellom den vestlige responsen på flyktningkrisen, utløst av den russiske invasjonen av Ukraina, og hvordan Europa forsøkte å holde tilbake syriske og andre flyktninger i 2015.

I fjor søkte 3800 syrere om flyktningstatus i Bulgaria og 1850 fikk den. Den polske regjeringen, som har vært under kraftig kritikk etter å ha brukt makt for å stoppe migranter som krysser inn i Hviterussland, har ønsket de nyankomne fra Ukraina velkommen.

I Ungarn, hvor myndighetene har bygget en barriere langs landets sørlige grense for å forhindre en gjentakelse av hendelsene i 2015 – strømmen av mennesker fra Midtøsten og Asia – har ankomsten av flyktninger fra Ukraina utløst en bølge av støtte i tillegg. til tilbud om transport, husly, klær og mat.

Noen vestlige journalister og tjenestemenn har blitt kritisert for å antyde at krisen i Ukraina er forskjellig fra den i Syria, Irak eller Afghanistan, ettersom europeere bedre kan identifisere seg med ofrene for den russiske invasjonen.

«Dette er ikke flyktningbølgen vi vanligvis er vant til. Vi vet ikke hva vi skal gjøre med mennesker med en vag fortid, sa Kiril Petkov, Bulgarias statsminister, og beskrev ukrainere som intelligente, utdannede og svært dyktige.

«Dette er europeere hvis flyplass nettopp har blitt bombet og som er under ild.»

Selv om noen arabiske flyktninger i Nord-Syria, Libanon og Jordan sa til Reuters at ansvaret for deres skjebne ligger hos naboene, vil denne dobbeltmoralpolitikken i europeernes holdninger til mennesker som flykter fra kriger i Ukraina og i Midtøsten være vanskelig å fjerne.

Det er også den rasistiske behandlingen av sikkerhetsstyrker og grensemyndigheter. Amira bemerker at ved grenseterminalen har studenter som henne vært vitne til lignende oppførsel.

Mange av hans arabiske venner, spesielt de fra Marokko og Egypt – blant andre utlendinger – har vært ofre for fordommer og til og med vold. Khaled, en libanesisk student, fikk telefonen sin stjålet mens han krysset grensen.

«De (ukrainske sikkerhetsvakter) slo oss og fornærmet oss,» sa han. «Jeg vil aldri glemme det de fortalte oss: «Ingen svart kan komme hit». Vi ble også gjort narr av politiet.»

Som en libanesisk statsborger som er kjent med livets ulykker, kan hun forstå hva ukrainere går gjennom. «Det er imidlertid ikke måten å behandle folk på,» sier han. «Uansett omstendighetene bør du alltid behandle folk godt», fortsetter han.

Som svar på disse anklagene «beklager» Ellina Vashchenko, en ukrainer bosatt i Paris, for behandlingen som ikke-ukrainere har blitt utsatt for.

«Denne oppførselen er utilgivelig. Men jeg vil at folk skal vite at ikke alle er dårlige, sa han Arabiske nyheter.

«Jeg er ukrainer og har mange venner som hjelper utlendinger. For eksempel prøvde vennene mine i Polen å gå til den marokkanske ambassaden for å hjelpe dem. Familien min er klar til å ta imot alle som trenger hjelp.»

Onsdag er Amira i ferd med å gå ombord på et fly fra Krakow til Warszawa, hvor hun håper å bli repatriert til Beirut.

Hun og broren ønsker ikke noe annet enn å reise tilbake til Libanon og føle seg trygge. «Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre ennå, men jeg er glad for å være tilbake i Libanon nå,» sa han. «Jeg tror ikke jeg ønsker å returnere til Ukraina selv etter denne krigen.»

(Med AFP og Reuters)

Denne teksten er oversettelsen av en artikkel publisert på Arabnews.com