– Det mest interessante funnet er kanskje at forbrukere av RT/Sputnik i litt større grad enn ikke-forbrukere er enige i innholdet i rapporten. Dette gjelder for mange politiske verdier, fra feminisme og LHBTQ-spørsmål til syn på Russland og nasjonale sikkerhetsspørsmål, sier Charlotte Wagnsson, professor i statsvitenskap og en av forskerne bak studien.

Hensikten med studien var å undersøke i hvilken grad svensker konsumerer, sprer og er enige om innholdet i russisk nyhetspåvirkning: hvor stor innvirkning har de Russland-støttede nyhetskanalene RT (tidligere Russia Today) og Sputnik i dag mellom svenskene.

– RT og Sputnik er de viktigste kanalene for spredning av innflytelse eller informasjonspropaganda støttet av den russiske staten. Blant dem som konsumerer nyhetene fra disse kanalene, er menn og unge klart overrepresentert, sier Charlotte Wagnsson, professor i statsvitenskap.

Studien er basert på en undersøkelse gjennomført fra 3. til 11. november 2020, som 3 033 svensker mellom 18 og 89 år har svart på. Resultatene viser at totalt syv prosent av de spurte mottar nyheter fra RT eller Sputnik, hvorav to prosent hver måned eller uke og fem prosent «noen ganger».

De fleste av RT / Sputniks lesere er menn

Nesten tre av fire RT/Sputnik-lesere er menn, og selv om de er i alle aldersgrupper, er den yngre gruppen (18-29 år) overrepresentert.

• 13 prosent av respondentene i alderen 18-29 bruker RT/Sputnik, hvorav 20,6 prosent er menn.
• I aldersgruppen 30-49 år tar 10,8 prosent av mennene del i RT/Sputnik-nyhetene.

– RT/Sputnik-lesere skiller seg også ut når det gjelder tilknytning til politiske partier. Spesielt tilhengere av ikke-parlamentariske partier, men også Sverigedemokrater er klart overrepresentert blant leserne, mens tilhengere av moderate og sosialdemokrater er underrepresentert, sier Charlotte Wagnsson.

Medieskeptiker, men påstander rapporterer

Resultatene viser også at RT/Sputnik-lesere er mer skeptiske enn andre til alle typer medier og journalistikk. De har også mindre tillit til svenske politikere og statlige institusjoner, samt militæret.

Gruppen utmerker seg også ved et høyt forbruk av alle typer informasjonsmedier. 95 % av denne gruppen deltar i tradisjonelle utenlandske medier som CNN, BBC og Sky News, mot 65 % av alle respondentene. 82 % deltar i nasjonale alternative medier, mot 28 % av alle respondentene.

– Det mest interessante funnet er kanskje at forbrukere av RT/Sputnik i litt større grad enn ikke-forbrukere er enige i innholdet i rapporten. Dette gjelder for mange politiske verdier, fra feminisme og LHBTQ-spørsmål til syn på Russland og nasjonale sikkerhetsspørsmål, sier Charlotte Wagnsson.

Mer sannsynlig å spre desinformasjon

Forbrukere av RT / Sputnik er også mer sannsynlig enn ikke-forbrukere til å spre alle slags nyheter, inkludert RT og Sputnik, på sosiale medier. Med unntak av tradisjonelle svenske medier er det også mer sannsynlig at de diskuterer alle slags nyheter i det virkelige liv. Flere RT/Sputnik-lesere bekrefter at de sprer nyheter uten å vite opprinnelsen, selv når de mistenker at innholdet ikke er sant.

Studien bruker begrepet «ondsinnet informasjonspåvirkning (MII)» – skadelig informasjon skadelig informasjon – for å betegne informasjon som støttes av autoritære regimer eller andre fiendtlige aktører og spres gjennom media på tvers av landegrenser med det formål å forårsake skade. Denne typen informasjon er ofte basert på fortellinger som inneholder feilinformasjon, men som ikke alltid er falsk, men kan være systematisk og svært vinklet. Den spres gjennom statsstøttede nyhetskanaler eller for eksempel gjennom politiske troll og sosiale medier-kurer i forbindelse med politiske valg.

– Potensialet for denne negative påvirkningen på informasjon bør ikke overvurderes. Folk har en tendens til å foretrekke informasjon som bekrefter tidligere meninger, såkalte bekreftelsesskjevheter, som begrenser muligheten for holdningsendringer. Når det er sagt, er ikke offentligheten immun mot å bli påvirket av ukjent informasjon, og styrken på bekreftelsesskjevheten varierer avhengig av individuelle faktorer og nasjonale kontekster, sier Charlotte Wagnsson.

MII bidrar til polarisering

Funnene indikerer at forbrukere av skadelig informasjon kan tjene som budbringere og hjelpe i forsøk på å polarisere samfunn, undergrave demokratiet og erodere de nasjonale sikkerhetsinteressene til den sårbare staten.

– Gitt at unge menn med høyt medieforbruk og mer «uforsiktig» delingsatferd er overrepresentert blant forbrukere ved påvirkning av russisk informasjon, kan de være spesielt nyttige som «spredere» av MII (påvirkning av skadelig informasjon/skadelig) i Sverige .

Med vilje eller ikke kan forbrukere av RT/Sputnik fungere som budbringere eller «avisunger» – «papirunger» – og bidra til å polarisere samfunnet og undergrave demokrati og nasjonale sikkerhetsinteresser, sier Charlotte Wagnsson.

Det er store forskjeller i måten de nordiske landene er representert ved det russiske nyhetsbyrået Sputnik. Sverige skiller seg ut og beskrives mye mer negativt enn nabolandene Norge, Finland og Danmark.

Tidligere forskning viser at Sverige har blitt brukt som et avskrekkende eksempel fra Russland, med mål om å stimulere høyreekstreme, antiliberale og fremmedfiendtlige følelser.

Les også: Sverige fremstilles mer negativt av de nordiske landene i russiske medier

– Denne studien bidrar til hittil begrenset internasjonal forskning på mottak av skadelig informasjon, sier Charlotte Wagnsson.

Studien er en del av forskningsprosjektet Information Impact – Vulnerabilities and Effects finansiert av det svenske civilberedskapsmyndigheten (MSB). Prosjektet undersøker hvordan strategiske narrativer som spres gjennom påvirkning av informasjon kan skade samfunnet, for eksempel ved å dele det opp, undergrave demokratiet eller tære på bildet av Sverige. Prosjektet studerer også effekten av narrativene som formidles, gjennom meningsmålinger og eksperimentelle studier. Narrativ er en vitenskapelig betegnelse på det som vanligvis kalles en historie.

Vitenskapelig artikkel:

Papirguttene til russisk meldingstjenester: RT / Sputnik-publikum som kjøretøyer for den onde påvirkningen av informasjon (Charlotte Wagnsson 2022) informasjon, kommunikasjon og samfunn.

Ta kontakt med:

Charlotte Wagnsson, professor i statsvitenskap, Swedish National Defence College, charlotte.wagnsson@fhs.se