Sommer-OL i Tokyo fokuserte mye på psykiske lidelser. Fysisk kollaps er i sentrum av vinter-OL i Beijing.

Den tynne oksygenfattige fjelluften gjør at skiløpere og skiskyttere blir truffet og svaiet uten at vi ser hva de opplever.

Nils van der Poel prøver å få folk til å forstå hva det vil si å være den beste skateren i verden. Det er et sjenerøst forsøk på å spre kunnskap, men 99 prosent av befolkningen savner det målet. Vi kan fortsatt ikke forstå.

Slog av Nils van der Poel alle motstandere og senket sin egen verdensrekord. Så veltet han nettet.

200 000 nedlastinger på litt over en dag er ikke det største klikkmonsteret internett noen gang har sett. Men howtoskate.se tross alt er det noe som ikke er så sexy som et skatertreningsdokument.

Frihelgene, ølet han liker å drikke og isen stikker han inni. Disse delene er enkle å gjenkjenne, sette pris på og etterligne.

Men den andre. Ingen ord eller tall kan fremkalle følelsene som skapes i kroppen og hodet når melkesyren tar godt tak i kroppen og utøveren vet at det bør gjentas om og om igjen og om igjen av den enkle grunn at utøveren bør prøve å være best.

Takk til – eller på grunn av – høyden, har OL i 2022 blitt en studie av hvor tøff eliteidrett kan være. Skiløpere og skiskyttere konkurrerer i 1700 meters høyde. Til sammenligning avgjøres skirennene i Davos på 1500 meter over havet.

Luft med lite oksygen betyr at trettheten rammer raskere og mer brutalt enn i lavlandet, og restitusjonen tar lengre tid.

Med fare for å høres kynisk ut, er det godt å se idrettsutøvere som heier sammen fordi det viser et ærlig bilde av hvor tøff underholdningsindustrien kan være som eliteidrett.

Det blir det fordi vi seere ønsker harde baner som gjør løpene mer avgjørende og morsommere å se på.

Norske Pål Golberg han husker ikke de siste fire kilometerne da han falt fra tredje til ellevte på 15 kilometer.

Oskar Svensson sa etter stafettdistansen:

– Jeg har aldri følt meg verre. På toppen var det som om han hadde slått og beina ikke ville være med i det hele tatt. Det er forferdelig når det skjer, jeg har litt panikk.

Og Elvira Öberg sa etter sitt andre OL-sølv:

– Forholdene i dag var ekstreme. Denne høyden og så denne nysnøen som gjorde banen myk. Det var fryktelig tungt i dag.

Og det er vanskeligere for de idrettsutøverne som ikke lytter til kroppens varselsignaler. Denne evnen kan gjøre dem til vinnere. I store høyder blir «kapasiteten» helt ødeleggende.

Her er to eksempler OL er den svenske skiløperen Frida Karlsson og den norske skiskytteren Ingrid Landmark Tandrevold. De møtte veggen henholdsvis tre og to ganger under OL. For nordmannen blir det ikke flere OL-murer i 2022.

Tandrevold ble gjennomført fra målområdet etter jaktstart søndag. De første rapportene sa at hun var ripete, men mandag kom beskjeden om at hun ikke lenger har lov til å konkurrere. Hans historie med hjertesvikt og flimmer får landslagslegen til å si at nok er nok.

Nok en gang kaster det lys over lederne og legene i den svenske troppen. De er ansvarlige om Frida Karlsson virkelig vil konkurrere mer i OL.

Historien hans består av et trenings- og konkurransestopp da kroppen hans ikke besto fagforeningens helsesjekker. Frida Karlsson hadde kjørt for mye og hadde ikke lyttet til kroppen hennes.

Grundige tester av verdiene hans må gjøres for å se hvordan kroppen hans har kommet seg nå før han kan begynne på nytt. Jeg forventer at det skjer. Jeg tror aldri hun klarer å hoppe over de siste tre milene på søndag alene.

Frida Karlsson er bare 22 år gammel. Karrieren kan være lang. Hvis det ikke går tom for tid nå.

For Nils van der Poel er skøytekarrieren trolig avsluttet etter sesongen.

Det jeg liker best når jeg leser treningsoppgaven hans er at han brøt noen vante mønstre for å gå sine egne veier, noe som virker helt logisk.

Temaet er å trene på en lignende måte som den skal konkurrere.

Varmet ikke opp på isen før treningsøktene da det kan være vanskelig å få tilsvarende oppvarming under konkurranse.

Han trente ikke i gruppe, men akkurat som i løpet kjørte han alene og vekslet innendørs og utendørs runder.

Han trente ikke i skli, han drev ikke med sidehopp, men han trente ofte i konkurransefart. For det var da han syklet med teknologien som skulle til for å vinne OL-gull.

Dokumentet kan leses men er egentlig ikke rettet mot oss vanlige gymnastikk. Det er heller ikke noe for de som er involvert i juniorbedrifter.

Men akkurat som Nils van der Poels to gullløp under OL viste ikke hvilke tester av fysisk styrke han ble utsatt for, så dokumentet mangler en viktig del.

Det sier noe om hvilken bakgrunn som også trengs for å kunne teste et treningsprogram som dette.

All treningen han gjennomgikk i de to første kapitlene som skøyteløper la grunnlaget for å trene så mye i det tredje og siste (?).

Da han var 18 og juniorverdensmester var han så lei av å gå på skøyter at han følte seg fri da han la opp.

I sin siste e siste satsning, prioriterte han sosialt liv og venner.

Han trengte de lærdommene fra sine tidligere bedrifter. Men han trengte i det minste den samme treningen som han hadde lagt ned den gangen.

Man kan ikke leve av de gamle merittene med trening i en fitnessidrett, men det var i ung alder hun utviklet teknikken sin og lærte kroppen hvordan den reagerer på hard trening.

Nils van der Poel beskriver treningsveien sin i ord og tall, men blodsmaken i munnen, smerten når melkesyre suger opp hele kroppen og den fysiske anstrengelsen som påvirker de fleste sansene kan ikke forklares på den måten.

Disse følelsene kan aldri beskrives rettferdig.

Men under OL i Beijing så vi hva de kan gjøre med idrettsutøvere.

Les mer: Avslør treningsmetoder i det 62 sider lange manifestet: «Høyde prestasjonen min med is»