I dag (12/01/2022) vil representanter for NATO og Russland forsøke å gjenopplive formatet til NATO-Russland-rådet. Høsten 2021 tilbakekalte den russiske regjeringen effektivt sine diplomater fra NATO. Tidligere har NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg fått akkreditering fra de fleste av dem. Spenningene mellom den nordatlantiske alliansen og Moskva kulminerte dermed.

Født invitasjon

NATO-alliansen har bestemt seg for å ta dette skrittet på grunn av flyttingen av russiske tropper nær grensen til Ukraina, støtten fra Moskva til regjeringen i Hviterussland og de mange menneskerettighetsbruddene i Russland. Dette har imidlertid ikke hatt noen praktisk effekt, siden NATO-Russland-rådet ikke har møttes siden 2019.

Nå bør dette rådgivende organet, som samler 30 NATO-medlemsstater og Russland – som i henhold til sitt charter står til tjeneste for å utveksle synspunkter om sikkerhetspolitiske og gjensidige samarbeidsspørsmål – tilbake i arbeid. Russland gikk med på å akseptere en NATO-invitasjon om saken, etter to telefonsamtaler mellom USAs president Joe Biden og Russlands president Vladimir Putin i desember i fjor over den spente situasjonen rundt Ukraina. Vesten anklager Russland for å forberede en invasjon av Ukraina med opptil 100 000 soldater. Moskva benekter det.

«Spenstig handelsplattform»

Temaet for dagens møte i NATO-Russland-rådet på ambassadørnivå vil være Russlands krav om sikkerhetsgarantier og slutten på NATOs videre ekspansjon mot øst, samt NATOs anklager mot president Putin om ikke å respektere suvereniteten til de russiske nabolandene. .

– Jeg ser på NATO-Russland-rådet som en viktig og innblandingsmotstandsdyktig plattform for forhandlinger og dialog med Russland. Spesielt når spenningene øker; Når vi som nå står overfor trusler og spenninger, er det viktig å ha denne institusjonen, bruke den og snakke med den, sa Jens Stoltenberg om forberedelsene til samtaler i Rådet.

I årene 2002-2008, det vil si fra opprettelsen av NATO-Russland-rådet til utbruddet av krigen mellom Russland og Georgia, opplevde rådet sin beste periode. På den tiden ble møtene holdt månedlig, noen ganger til og med på nivå med stats- og regjeringssjefer.

Rådet har vært lammet i større eller mindre grad siden 2014, da president Putin annekterte Krim og begynte å støtte pro-russiske separatister i Øst-Ukraina. På den tiden var NATO-alliansen motvillig til å snakke med Russland om politiske spørsmål. I praksis var den gjensidige dialogen begrenset til militære spørsmål, som hvordan man kommuniserer ved en krise, eller til sporadisk utveksling av informasjon om militære manøvrer og troppebevegelser.

Ingen innrømmelser til Moskva

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg håper at han i det minste i disse spesifikke spørsmålene vil kunne snakke med russiske representanter.

USAs viseutenriksminister Wendy Sherman kunngjorde at samtalene også vil ta opp spørsmål om våpenkontroll og utplassering av russiske enheter til NATOs østgrense. Stoltenberg sa at det ikke vil være noen NATO-innrømmelser i Moskva onsdag. Motsetning. Mandag ble den ukrainske visestatsministeren Olha Stefanishina tatt opp igjen, med hvem han forsikret at NATO støttet Ukrainas forsøk på å innrømme det i NATO.

Wendy Sherman og Sergei Ryabkov i Genève

Også mandag møtte Wendy Sherman den russiske viseutenriksministeren Sergei Ryabkov ved den amerikanske ambassaden i Genève. Denne «strategiske dialogen» førte ikke til en endring i begge siders velkjente posisjon, sa Sherman og Ryabkov etter møtet. Sistnevnte sa at russisk side var under inntrykk av at amerikanerne tok de russiske forslagene «meget alvorlig».

– Vi forklarte til våre kolleger (amerikanere – red.) at vi ikke hadde noen planer eller intensjoner om å angripe Ukraina. Det er ingen grunner til slik frykt, sa Ryabkov.

Wendy Sherman benektet dette på det sterkeste. Russlands traktatforslag om å blokkere NATOs utvidelse østover er dømt til å mislykkes, sa han. – Vi vil ikke la noen stenge veien til NATO – understreket den amerikanske diplomaten.

Neste steg: OSSE og EU

Etter samtalene i Genève og Brussel starter møter i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) torsdag. USA og Russland er begge medlemmer av denne organisasjonen, som ble grunnlagt i 1975. Torsdag og fredag ​​ønsker utenriksministrene i EUs medlemsland å diskutere europeisk sikkerhetspolitikk og EUs rolle i forbindelse med forholdet til EU. NATO og USA med russiske representanter.

Unionens høye representant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk, Josep Borrell, anklaget indirekte USA og Russland for å forhandle med hverandre om andre interessenter. Den tyske utenriksministeren, Annalena Baerbock, tok under sitt besøk i Roma mandag igjen til orde for gjenoppretting av dialogen i det såkalte Normandie-formatet, som har vært stoppet siden 2019. Tidligere har Russland og Ukraina ført forhandlinger i dette forumet med deltagelse av Frankrike og Tyskland.

Russisk soldat under skyteøvelser

«Vinn tid for diplomati»

Hele uken er derfor full av diskusjoner og diskusjoner på ulike nivåer om temaet sikkerhet og fred i Europa.

Den russisk-amerikanske politiske eksperten Dmitrij Alperovich sa i et intervju med DW at «ethvert forsøk på å svekke økende spenninger er verdt det, men vi må fortsatt ta hensyn til utbruddet av en større væpnet konflikt». Alperowicz er leder for «Silverado policy accelerator», en av de amerikanske tenketankene.

– Hvis Russland og USA nå blir enige om å forlenge kontrollsamtalene, vil det være et positivt fenomen, fordi slike samtaler vil vare i årevis og i denne perioden vil det være mulig å unngå krig. Den beste veien ut av dagens situasjon er å stoppe opp og dermed få tid til diplomati – forklarte han.

Jens Stoltenberg er av samme oppfatning og er glad for at Russland har bestemt seg for å komme tilbake til bordet. Han advarte imidlertid mot overdreven optimisme. – Disse møtene vil ikke løse alle problemene – sa NATOs generalsekretær, og understreket at han allerede som norsk statsminister visste hvordan han skulle komme til et kompromiss i forhandlingene med Moskva.

– Jeg regner med god vilje fra begge sider, også på russisk side. Han er på NATOs side, understreket han. Det er en forpliktelse om å sette i gang en ny prosess for å forhindre væpnet konflikt i Europa. Etter hans syn er det mulig å komme videre på denne veien i løpet av påfølgende møter og samtaler, som han mener kan føre til inngåelse av tilfredsstillende avtaler.

Vil du kommentere denne artikkelen? Gjør det på Facebook! >>