Da svensk politi etablerte og utvidet informantsystemet, var Norge sammen med Storbritannia forbildelandet.
– Dette er en helt avgjørende metode for mange for å kunne bekjempe og forebygge mange former for kriminalitet, sier kriminalkommissær Anders Rasch-Olsen.
Han jobber innenfor Oslo-politiet som veileder for behandlere, det vil si polititjenestemennene som er kontaktpersoner for informanter. Anders Rasch-Olsen underviser også ved Politihøgskolen i informantoperasjoner og skrev i fjor en bok der han kaller politiarbeid med varslere et nødvendig onde.
Hvor effektive er varslere?
– Hvis vi snakker om offerløs kriminalitet, om kriminalitet som ofte ikke blir politianmeldt, som politiet selv kan avsløre, så er det veldig effektivt. For kriminalitet knyttet til narkotika, menneskesmugling, enkelte former for økonomisk kriminalitet og våpensmugling er det helt avgjørende at politiet kan bruke denne metoden, sier han.
Anders Rasch-Olsen forteller at i Norge, i alvorlige saker om narkotikarelatert kriminalitet, brukes informanter i én av tre saker.
Men til tross for dette og at han jobber i varslersektoren, ser Anders Rasch-Olsen risikoen.
-Når det gjelder utilsiktede konsekvenser, er dette skaden vi aksepterer når vi bruker informanter. Det varsleren faktisk gjør er ofte å forråde eller lure noen som står dem nær. Og hvilke samvittighetskvaler kan det forårsake? Han kan utvikle paranoia på grunn av dette, sier han.
«Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert.»
