Å være vitne til en alvorlig forbrytelse og ha mot til å snakke om det kan være vanskelig. Så vanskelig at flere og flere gir opp. I saken mot gamblingkongen i Gøteborg måtte rettssaken utsettes to ganger fordi seks vitner ikke dukket opp.
I Norge kan statsadvokaten be om at et vitne møter anonymt. Bare stemmen blir hørt og navnet er kjent kun for dommeren, aktor og forsvarer.
– Det er lettere å overbevise folk om å vitne i tyngre rettssaker, sier Olav Helge Thue, som er
Oslo statsadvokat. Vi har sjelden brukt systemet, men når vi har det, synes jeg det fungerer utmerket.
Men det brukes i ekstreme unntakstilfeller. Det skal være en alvorlig forbrytelse som narkotikalovbrudd eller drap, det skal være fare for liv eller helse til vitnet eller en pårørende, og tiltalte må få stille spørsmål og svare på vitneforklaringen. Videre trenger det ikke være et hovedvitne
Muligheten har blitt kritisert. Og i Sverige har lovgivere så langt sett at ulempene var viktigere. Spørsmålet er om det er mulig å få en rettferdig dom når tiltalte ikke vet hvem som anklager ham.
– Du kan ikke basere saken din på forklaringen fra et anonymt vitne som verken forsvarer eller retten kan etterprøve, sier John Christian Elden i Advokatforeningen.
Siden lovendringen ble innført i 2001 har anonyme vitner kun blitt brukt i noen få tilfeller og når det dreier seg om vitner ukjente for gjerningsmannen som var på stedet eller politifolk som jobbet undercover og skal være anonyme.
Behovet for anonyme vitneforklaringer er fortsatt stort, mener Olav Helge Thue.
– Slik verden ser ut i dag, hvor alvorlig og organisert kriminalitet er på vei oppover, kunne den siktede beskyttet litt veldig godt
Reporter: Malin Syrstad
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»
