Det kalles CCS, Carbon Capture and Storage, ideen om å skille karbondioksid fra verdens fossile utslippskilder og lagre det under jorden.

For noen år siden var tilliten til teknologi stor. CCS ville løse problemet med å redusere utslippene i en verden som er sterkt avhengig av fossilt brensel. Ved hjelp av CCS, som en midlertidig løsning, kunne verden fortsette å brenne kull og fossilt brensel og fortsette å redusere utslippene.

I følge offisielle planer vil en serie storskala CCS-demonstrasjonsanlegg snart bli innviet. Innen 2020 vil CCS slå gjennom kommersielt med hundre anlegg rundt om i verden. Og innen 2050 vil CCS være tilstede i tusenvis av fossile kraftverk over hele verden.

«Helt urealistisk»

– I dag virker det helt urealistisk. Utviklingen er minst fem til ti år etter planen, sier frustrert Filip Johnson, professor i bærekraftige energisystemer ved Chalmers, som har studert CCS-teknologi i mange år.

– Jeg tror det er en overtro på hvor enkelt og raskt en teknologi som dette kan bygges ut og implementeres, sier Bjørn-Erik Haugan fra Norsk karbondioksidlagermyndighet, Gassnova.

Årsaken til at utbyggingen stoppet vurderes av mange. Men to faktorer er klare: opinionen og økonomien. I EU har en rekke prosjekter blitt satt på vent da planer om å lagre karbondioksid møtte lokal motstand, inkludert Sveriges Vattenfalls planer om et verdensledende demonstrasjonsanlegg ved siden av et av brunkolsanleggene i Tyskland. Samtidig har finans- og eurokrisen flyttet klimaspørsmålet til bakgrunnen. Offentlige investeringer i CCS har vært begrenset samtidig som kvotehandelen som ville ha satt en pris på karbondioksidutslipp har kollapset.

Politikerne bestemmer investeringer

– Utviklingen av CCS er til syvende og sist drevet av klimapolitikk. Dersom klimaspørsmålet ikke vurderes som viktig, vil det heller ikke investeres i CCS, observerer Markus Wråke i det internasjonale energibyrået IEA.

Men mens utviklingen har avtatt og investeringene har vært frosset, blir CCS fortsatt fremstilt som en fremtidig klimaredder.

Blant klimaforskere blir CCS og lagring av en eller annen form for karbondioksid i økende grad ansett som avgjørende for å unngå alvorlige klimaendringer. Utslippene rundt om i verden fortsetter å vokse i en ustanselig hastighet, men samtidig forventes de å begynne å avta i løpet av få år. I den neste enorme rapporten fra FNs klimakomité IPCC håper forskerne i økende grad på lagring av karbondioksid som en livline for å kunne suge karbondioksid ut av atmosfæren i fremtiden, lagre det under jorden og dermed redusere for høye nivåer av karbondioksid. i atmosfæren.»

Nøkkel til Sveriges klimaplaner

Og politikernes planer tar utgangspunkt i at teknologi vil være en fremtidig klimaredder. Storskala CCS, som underbygger Sveriges veikart for klimanøytralitet og netto-nullutslipp innen 2050, er nøkkelen til å eliminere utslipp fra svensk industri. Samtidig er den teknologiske utviklingen for tiden sterkt forsinket – og dagens politiske investeringer her og nå lyser med sitt fravær.

– Jeg vil gjerne si at det ikke er noen klar svensk satsing på CCS. Det er rett og slett ingen økonomi for industrien, konstaterer Svante Söderholm fra Energibyrået.

Men hvordan kan vi flytte herfra til storskala CCS om 25 år?

– Jeg kan ikke svare. Det er et spørsmål som bør stilles til politikerne. I Sverige og EU, sier Svante Söderholm.

Se hele rapporten om CCS og lagring av karbondioksid i vitenskapens verden i kveld klokken 20 på SVT2, hvor vi blant annet skal besøke Vattenfalls pilotanlegg i Schwarze Pumpe, lokalbefolkningen i den lille tyske byen som sa nei til karbondioksidlagring og det nylig åpnede norske CCS-senteret på Mongstad, utenfor Bergen, hvor det fortsatt er store forhåpninger til teknologien.

Diskuter gjerne på Twitter: #climatemonday