Vi møter Elina Sandberg på et sykehjem i Oslo. I hyllene på rommet hennes er porselensfigurer fylt med utklippsbøkene hennes. Elina elsker å skrive og klippe ut vakre bilder, og veggen rundt det lille skrivebordet er også full av bilder.

– Jeg skriver om faren min akkurat nå, sier han. Han spilte en så viktig rolle i livet mitt.

Da faren til Elina døde, reiste hun til Oslo fra den lille bygda hun hadde vokst opp. Han jobbet en stund i bar og butikk. Hun ønsket å gjøre det rette selv.

– I min verden er det bare de som ikke har annet valg som går til sosialtjenesten. Men det var ikke lett å finne et sted å bo. Det er tungt, jeg følte meg alene, jeg havnet i sosialtjenesten.

– Så fikk du noe hjelp, med økonomi eller med dokumenter?

– NEI.

Gode ​​menn er vanskelig å finne

I Norge var det å være en god mann i hovedsak en ulønnet jobb, men alle de 400 kommunene hadde litt forskjellige regler. Noen betalte, noen ikke. Knut Moen var lenge en god mann og i dag er han en god mann faglig.

– Det var flaut. Nå som jeg er en god mann på heltid, får jeg mye erfaring ut av det. Jeg er ledig, jeg har ingen annen jobb. Det er i min interesse å gjøre den beste jobben jeg kan, for jeg har ingen annen rolle.

Samme situasjon i Sverige

Akkurat som tilfellet var i Norge, har mange svenske kommuner i dag problemer med å finne nok frivillige som er klare til å oppføre seg som gode mennesker. I stedet ansettes de nå gjennom bedrifter eller kommunale tjenestemenn ansettes til jobben. Men svensk lov er skrevet på en slik måte at det å være en god mann eller administrator skal være en frivillig innsats, med frivillige elementer. Gode ​​menn får erstatning, men den er ikke særlig stor.

Som SVT Nyheter meldte i går, har mangelen ført til en rekke ulike løsninger i ulike kommuner. Svenske kommuner og landsting, SKL, er kritiske og mener ikke at alle kommuner følger loven. Slik var det også i Norge for noen år siden. Men loven er nå endret der.

Den norske modellen

Nå oppfordres Sverige til å se på den norske modellen. Der ble ansvaret flyttet fra kommuner til fylkeskommuner. De ansetter flinke folk og sørger for å levere en økonomisk rapport som kontrolleres av dem og av Vergemåltillsynet.

Eldbjørg Sande er direktør for avdelingen Vergemålsavdelningen, som ansetter og fører tilsyn med gode menn for fylkesmannen i Oslo, det vil si tilsvarende det svenske länsstyrelsen. Han bidro til utviklingen av den nye loven og har lenge fulgt med på hvordan denne gruppen ble forfordelt av det tidligere systemet.

– De er svake grupper, de er veldig sårbare grupper, de kan utnyttes av kretsen rundt dem.

Den «gode familiemannen» har fortsatt lov

Norsk lov tillater fortsatt en ektefelle, forelder eller søsken å være en god mann, en såkalt «god familiemann». Men dersom det ikke er noen som er egnet, eller er det tvister i familien, utpeker fylkesmannen en god fagmann.

– Noen ganger kan det være bra at det ikke er noen så nærme. Da kan den personen være mer upartisk og kun bry seg om de som trenger hjelp og hva som er bra for dem, sier Eldbjørg Sande.

Registreringskravet er inkludert

Den nye loven krever også varsling dersom noen trenger en god mann. Sosiale myndigheter og andre rapporterer til fylkesmannen. Slik fikk Elina Sandberg hjelp av Knut Moen.

– Jeg trives så godt her, smiler Elina, og viser oss terrassen der hun sitter om sommeren. De tar vare på meg her. Og så har jeg Knut for det med pengene. Jeg har aldri hatt så mye penger som jeg har nå.