En ny rapport utforsker bruken av kunstig intelligens blant nordiske organisasjoner og avslører både vekst og utfordringer. Sverige ligger etter andre nordiske land når det gjelder bruk av kunstig intelligens. Mangelen på en klar strategi, ledelse og spesifikke digitale ferdigheter viser seg å være hovedhindringene.

Den nye rapporten, Er nordiske organisasjoner klare for AI? – Effekten av kunstig intelligens på hvordan organisasjoner tenker om deres digitale overgang og ferdigheter, kartla bruken av AI på tvers av nordiske selskaper og organisasjoner. Rapporten viser at bruken av kunstig intelligens vokser raskt i de nordiske landene. Samtidig rangerer Sverige i dag sist blant nordiske land når det gjelder bruk av kunstig intelligens, med 45 % bruk, mot Finlands 61 %, Norges 52 % og Norges 48 %. At Finland skiller seg ut antas å ha å gjøre med landets utbredte nasjonale AI-tiltak, som f.eks. Elementer av AI.

Selv om rundt halvparten av nordiske selskaper og organisasjoner har begynt å bruke AI, sier bare 15 % at de har en strategi. Samtidig tror halvparten at AI vil gjøre dem mer konkurransedyktige.

– Det er et ønske om å implementere AI, men noen ser ut til å mangle klare strategier for hvordan utplasseringen skal se ut. Uten en veldefinert strategi er det ikke mulig å garantere at implementeringen av AI skjer på en bærekraftig og effektiv måte. Strategien fungerer som et kompass for organisasjonens digitale reise og bør baseres på både kort- og langsiktige mål.sier Daniel Akenine, Microsofts nasjonale teknologidirektør.

Det er hovedsakelig mindre organisasjoner i privat sektor som ennå ikke har tatt i bruk kunstig intelligens. Mangel på klarhet fra ledelsen angående potensialet til AI er nevnt som den viktigste underliggende årsaken. Rapporten indikerer også at «ikke-brukere» mener at AI er irrelevant for organisasjonens arbeid. Samtidig har mange ennå ikke identifisert noen muligheter innen AI, noe som kan tyde på at organisasjoner heller ikke har forstått hvilke tekniske løsninger som faktisk bruker AI.

Generativ AI er den vanligste
En tredjedel (31 %) av AI-bruken av bedrifter og organisasjoner i de nordiske landene er «tekstgenerering», noe som indikerer at generativ AI i økende grad får gjennomslag. Samtidig har bare én av fem (21 %) av nordiske organisasjoner – og omtrent like mange (23 %) av svenske – satt i gang prosjekter som tar sikte på å undersøke potensialet for å bruke akkurat den typen generative AI-verktøy som de har. bli viktig.

Hovedbruksområder for AI innen nordiske bedrifter og organisasjoner

Mangel på spesielle digitale ferdigheter
Rapporten viser også at 35 % av nordiske bedrifter og organisasjoner mangler spesifikke digitale ferdigheter. De spesifikke ferdighetene som kreves spenner fra grunnleggende digitale ferdigheter til en dypere forståelse av potensiell bruk av AI. Samtidig forventes behovet å endre seg over tid. Evnen til å integrere digitale løsninger i nye produkter anses som avgjørende på lang sikt og om tre år vil det være nesten like viktig for organisasjoner som å ha digitale generalister på plass.

Videre mener halvparten av de undersøkte bedriftene og organisasjonene ikke at generativ AI vil påvirke antall ansatte eller roller i organisasjonen nevneverdig, mens en tredjedel mener at generativ AI vil påvirke både roller og sammensetningen av team, samtidig som antall ansatte opprettholdes. ansatte på samme nivå. De ulike forventningene og oppfatningene som eksisterer når det gjelder konsekvensene for arbeidsstyrken fremhever behovet for fleksibilitet og tilpasningsevne for å håndtere endringer.

Om forholdet
Rapporten er produsert av den danske tenketanken Mandag Morgen, på oppdrag fra Microsoft, ADD Project, DI Digital (Dansk Forening for IKT og Elektronikk), Digital Dogme, EY, Finansforbundet, HK, LinkedIn og Netcompany. Rapporten spurte 1200 nordiske ledere fra offentlig og privat sektor hvordan de stiller seg til den globale AI-overgangen. Flertallet av undersøkte bedriftsledere i privat sektor jobber i små og mellomstore bedrifter: 64,4 % små organisasjoner med 1-50 ansatte, 15,4 % mellomstore organisasjoner med 51-250 ansatte, og 20,2 % store organisasjoner med 251 eller flere ansatte. ansatte. På sektornivå kommer 23,1 % av svarene fra offentlige organisasjoner og 76,9 % fra privat sektor.