Høsten 2021 fikk Mynak, det svenske Arbetsmiljöverket, i oppdrag av myndighetene å samle kunnskap om arbeidsmiljørisiko og helsefaktorer i helsevesenet. Mynak hyret inn kvalifiserte forskere til oppgaven. Det ble utført fire delstudier, som alle ble publisert og til slutt rapportert sammen med en sammendragsrapport av funnene. Dette er et meget omfattende materiale og her er det kun rom for en kort oppsummering med fokus på leger.

2700 leger deltok i undersøkelsen. Mynak bekrefter bildet som allerede kom fra undersøkelsene av arbeidsmiljøet Legeforeningen har utført. Den viktigste risikofaktoren for leger er de kvantitative kravene til jobben, for eksempel å ha for stor arbeidsmengde eller jobbe under press. Blant de som er hardest rammet er legespesialister, leger med personalansvar og de som jobber mer enn 45 timer i uken.

En av fem leger rapporterer symptomer på utbrenthet. Kvinner og personer i alderen 48 til 57 år er spesielt utsatt. Nesten alle medisinske grupper sliter med balanse mellom arbeid og privatliv. Litt over hver tredje lege sier at de tenker på å bytte jobb, men leger med lite yrkeserfaring og de som jobber mer enn 45 timer i uken tenker enda oftere på det. Disse legene rapporterte også om mindre kontroll på jobben.

Regionale helsetjenester rapporterer litt dårligere egenvurdert helse enn andre arbeidstakere på det svenske arbeidsmarkedet, men forvirrende faktorer, det vil si ulike andre variabler som kan påvirke helsen, som gruppesosial, røykevaner, overvekt med mer. En slik justering vil trolig føre til ytterligere senking av verdien av egenvurdert helse hos leger. Dette er alvorlig, fordi forskning har vist at personer med lav selvtillit om helsen har større risiko for å utvikle sykdommer og dø for tidlig.

På den positive siden har leger identifisert arbeidsmiljø og sosial støtte som viktige helsefaktorer, og mange leger indikerer at de har stor innflytelse på jobben.

Når det gjelder tiltak rettet mot å bedre arbeidsmiljøet, representerer tiltak som stressmestringskurs en midlertidig løsning som ikke kommer til roten av problemene. I stedet er det nødvendig å redusere arbeidsmengden til leger ved å omdefinere arbeidsprioriteringer og tilpasse personalet til oppgaven. Det kan hende du må endre arbeidstiden din. Leger må få kontroll over arbeidet sitt, da lav kontroll kan utgjøre en helserisiko, spesielt i kombinasjon med høye jobbkrav og lav sosial støtte. Arbeidskontroll kan for eksempel bestå i å øke antall sykepleiestillinger slik at pasientene ikke blir overbelastet på legevakten. Det er også viktig, med støtte fra overordnede, at ansatte får tilbakemeldinger og at det er dialog med muligheter til å påvirke arbeidsforholdene.

Mynaks oppdrag inkluderte også å formidle funn til arbeidsgivere, ledere, verneombud og andre tillitsvalgte. Underlig nok er ikke politikere nevnt i regjeringens oppdrag, til tross for at politikere i råd og utvalg er de ytterste representantene for kommuner og regioner som arbeidsgivere. Politikerne skal sørge for at deres virksomhet utføres i samsvar med arbeidsmiljøloven og forskrifter. Dette påpeker forskerne fortjent i Mynak-rapportene og det vil derfor være svært ønskelig at regionpolitikere tar funnene til etterretning og kommer til at arbeidsmiljø, ansattes helse og produktivitet henger sammen.

Vi har allerede store problemer med å rekruttere leger til omsorg, inkludert primærhelsetjenesten. Det er stor risiko for at dette problemet forverres og at vi snart får samme mangel på leger som sykepleiere. Regioner må sette i verk tiltak for å bedre arbeidsmiljøet til både leger og annet helsepersonell. Og det haster.

Les Mynaks rapporter om: www.mynak.se/publikationer.

Medisinsk tidsskrift 5-6/2024

Lakartidningen.se 2024-01-30