Konvensjonell helsetjeneste i Sverige er svært vellykket i behandling av akutte tilstander, som skader og infeksjoner, og ved kroniske sykdommer lindres symptomene ofte med ulike medikamentelle behandlinger. Imidlertid hjelper du sjelden kroppen til å helbrede på cellenivå. Helsevesenet må bli mer systemorientert, rotsøkende og helhetstenkning i møte med pasienter. Dette er hva integrativ medisin betyr.

Helsevesenet må ydmykt ta hensyn til at kroppen har en selvhelbredende kapasitet som vi ikke helt kan forstå eller måle. Hvis vi fulgte den norske modellen og integrerte komplementære behandlinger i svensk helsevesen, ville dette bety fordeler for både folkehelsen og økonomisk utvikling. I Norge lyktes de fullt og helt, som journalist Stina Helmersson skrev i boken «Hälsovinsten – den norske helsebølgen» [1]. Hun beskriver hvordan den norske befolkningen ønsket en endring og hvordan regjeringen satte i gang en dybdeundersøkelse for å få til en lovendring.

Siden 2004 har autorisert helsepersonell kunnet trene i alternative/komplementære/tradisjonelle behandlinger, som akupunktur og homeopati. Norske sykehus og helsestasjoner kan tilby alternative behandlinger i kombinasjon med vanlig skolemedisin, og besøk hos ulike behandlere er fritatt for moms og skattefradrag. Ved alvorlige patologier og små barn skal komplementære/alternative behandlinger alltid skje etter konsultasjon eller utføres av lege. Terapeuter og alternative behandlere som tilhører en godkjent organisasjon kan registrere seg i et register, Brønnøysundsregistren. Nasjonalt kompetansesenter Nafkam (Nasjonalt forskningsenter innen komplementær og alternativ mesidin) dokumenterer og forsker på alternative/komplementære/tradisjonelle behandlingsmetoder og setter sammen grunnleggende opplæringskurs for helsepersonell. Senteret studerer også «mirakuløse helbredelser», det vil si når noen blir friske fra en alvorlig sykdom på en helt uventet måte.

I Norge anbefales pasienter å oppsøke fastlegen for å forsikre seg om at symptomene ikke er tegn på noe alvorlig før de prøver komplementær eller alternativ behandling [2]. De fleste henvender seg til alternative metoder for mindre alvorlige folkehelseproblemer når skolemedisinen ikke har tatt tak i symptomene, for eksempel ved kroniske smerter, hodepine, ryggsmerter, mageproblemer, søvnproblemer, depresjon eller kneskader, men også pasienter med alvorlige sykdommer bør kunne få helhetlig hjelp for sitt velvære, for eksempel ved å roe nervesystemet og legge til rette for selvhelbredelse.

Hvis et samarbeid mellom helsevesen og komplementær omsorg var mulig i Sverige, kunne tilgangen til hjelp for pasienter raskt økes. Ved å gi helsepersonell grunnleggende kunnskap om komplementære metoder, kunne de anbefale alternativer og i likhet med Norge kunne det opprettes et register over sertifiserte fagpersoner. Flere mennesker ville søke hjelp og oppnå helse og penger ville spares ved å slippe å bygge disse alternativene innenfor sykehusvegger.

Det er nødvendig å bygge broer mellom skolemedisin og komplementær omsorg gjennom såkalt integrativ medisin. Mange av dagens skolemedisinske behandlinger ble tidligere ansett som alternative, som akupunktur, mindfulness og yoga, men etter tilstrekkelig forskning har de blitt integrert i skolemedisinsk arsenal. Siden 2008 har WHO blant annet gitt Nafkam mandat til å støtte WHO i å identifisere modeller for integrering av tradisjonell og komplementær medisin i helsesystemer.

Hvis vi i Sverige så nærmere på Nafkams arbeid eller kopierte deler av den norske modellen for å anvende integrativ omsorg, kunne vi kjøpe tid, oppnå samfunnsøkonomiske fordeler og skape helhetlig helse for mennesker.

Lakartidningen.se 2024-03-06
(oppdatert 07-03-2024)