Påsken 1973 dro Jon-Espens 16 år gamle mor fra Moss på Sørøst-Norge for å besøke broren sin i Bua i Halland. En gang der møtte hun en gutt som hun hadde en romanse med i noen dager.
Da han senere dro fra Halland, gjorde han det med Jon-Espen i magen.
Flere år med aktiv forskning
Jon-Espen vokser opp med sin mor og stefar. Hun beskriver barndommen som god og stefaren fylte foreldrerollen godt. For noen år siden bestemmer imidlertid Jon-Espen seg for at han skal prøve å finne sin biologiske far og starter et langt søk. Selv gjennom sosiale medier. Til slutt får han smokk.
– Det var en venn av faren min som hadde sett en artikkel med et bilde av meg og syntes det var veldig likt ham. Han sendte så bildet videre til min biologiske far og spurte om han hadde vært på en fest i Bua i 1973, som han hadde, forteller Jon-Espen.
Jon-Espens biologiske far viste deretter bildet til datteren og hennes første reaksjon var at det var veldig likt broren hennes. Ta så kontakt med Jon-Espen.
– Jeg dro til Stenungsund, hvor faren min bor, men jeg turte ikke håpe for mye. Men da prøvesvarene kom var vi begge veldig fornøyde, sier Jon-Espen.
Jeg har brødre på toppen av det
Den nye familien tok imot ham med glede og for Jon-Espen betyr det at han ikke bare har en biologisk far, men også to brødre som han tidligere ikke var klar over.
I klippet over kan du se når Jon-Espen forteller mer om forskningen og utlysningen
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»