«Mer enn bare en blodprøve: finn ut hvordan kroppen din egentlig føles», skriver Werlabs, Sveriges største blodprøveselskap, på sine nettsider. Men den kommersielle ideen om å selge utvidede testpakker gjennom blodprøver får hard kritikk fra mange hold, mer eller mindre Det meldte Svenska Dagbladet denne uken. En av dem som er skeptisk til modellen er Sfam-president Magnus Isacson. Han liker ikke opplegget av flere grunner.

– Pasienter kan komme med lange lister over ting som er litt av og lurer på hva de skal gjøre med svarene, sier han i Läkartidningen.

Han mener også at prøver tatt som en generell sjekk uten sykdomssymptomer statistisk sett fører til avvik fra normalverdien for rundt én av tjue, selv om den aktuelle pasienten er helt frisk.

– Men vi kan selvfølgelig ikke bare se bort fra et slikt resultat. Det krever oppfølging, diskusjon og eventuelt videre utredning – arbeid som tar andre pasienters tid. Hvis disse pasientene ikke hadde tatt blodprøver, har de kanskje ikke tatt kontakt med helsevesenet i det hele tatt, sier Magnus Isacson.

I arbeidet på Ekerö helsesenter møter han pasienter hver måned som har kjøpt blodprøver og «enda fremmede ting, spyttprøver og alt det der» og som er bekymret for resultatene.

– Ifølge Nasjonalt sykepleieråd er vi 4400 fastleger i primærhelsetjenesten – hvis alle har de samme erfaringene vil det til syvende og sist brukes mye tid på disse pasientene, sier hun.

Mens han selv aldri ville tenke på å kjøpe en blodprøve, forstår han de som gjør det.

– Å gjøre den riktige testen med de rette personene er en av våre største utfordringer. Det er en komplisert pedagogisk ting å få folk til å forstå dette, og det tok meg en medisinsk grad og mange års etterutdanning for å føle meg komfortabel med å ikke ta så mange tester, og likevel tar jeg nok for mange.

Sfam samarbeider med andre spesialiteter gjennom den svenske legeforeningens arbeidsgruppe «Kloka kliniske val» blant annet for å redusere overdiagnostisering og overbehandling i helsesektoren. Samtidig har blodprøveselskaper som Werlabs, Medisera og Blodkollen de siste årene vokst og tiltrukket seg store investorer, som nettstedet Breakit melder.

– Disse blodprøvene er en typisk måte å overdiagnostisere på, som risikerer å skape bekymring for pasienter og overbelaste helsevesenet, så for oss i Sfam er det en viktig sak.

Forbundet ønsker nå at selskapene bak testene tar mer ansvar for oppfølgingen av sine pasienter for å unngå å overvelde en allerede presset primærhelsetjeneste.

– Hvis de tok ansvar for testene sine og overvåket resultatene selv, ville jeg ikke engasjert meg i det de gjør, selv om jeg mener markedsføringen er feil. «Å få helsen under kontroll», som Werlabs skriver, oppnås ikke bare gjennom en rekke blodprøver. Det handler også om mange andre ting, sier Magnus Isacson.

Carl Johan Östgren, professor i allmennmedisin ved Linköpings universitet og en av Läkartidningens medisinske redaktører, er en del av Werlabs «medisinske komité». Han har en rådgivende rolle og ønsker egentlig ikke å bli sett på som å representere bransjen.

– Men disse testene representerer ikke en belastning for samfunnet, folk spør etter dem og vil betale for dem. Hvis du selv har lyst til å ta dem, kan det absolutt ikke være feil å gjøre det, sier han.

Han deler ikke Magnus Isacsons syn på at blodprøveselskaper forårsaker fortrengningseffekter.

– Jeg jobber tross alt også klinisk som lege og møter svært sjelden pasienter som har merkelige prøvesvar som må løses. På den annen side kan du faktisk finne ut om forhold som helsetjenester Ønsker håndtak. Så det er ikke en fortrengningseffekt, sier han.

Carl Johan Östgren, når det gjelder forslaget om større ansvar i oppfølgingen, sier at Werlabs allerede ringer pasienter som de mener trenger mer akutte tiltak, i stedet for å bare sende brev.

– Men det Sfam ber om forutsetter at virksomheter har en eller annen type helseorganisasjon og en annen type helseavtale. Du kan sikkert forestille deg dette i fremtiden, men i dette tilfellet er det ikke en «quick fix».

Lakartidningen.se 2022-07-27