I havet rundt Lofoten/Vesterålen, sørvest for dagens område, ble de første skrittene mot å finne olje tatt for ti år siden.
Ifølge yrkesfiskere ble fisken skremt av med såkalt seismikk, en metode for å lete etter olje og gass ved å sende sterke trykkbølger mot havbunnen.
– Da ble fangstene redusert med 60-90 %, så mye at det ikke var lønnsomt for oss å være på sjøen, sier yrkesfisker Yngve Larssen i Andenes i Ekot.
I juni 2016 ga den norske regjeringen grønt lys til å lete etter olje og gass i ti helt nye områder i det arktiske Barentshavet.
Denne fikk to Miljøorganisasjoner vil saksøke den norske stat for påståtte brudd på den såkalte miljøparagrafen i Grunnloven. Den sier blant annet at staten har ansvaret for at også fremtidige generasjoner har et sunt miljø å leve i.
– Vi mener at åpning av ytterligere oljeboring utgjør en stor risiko for klimaet vårt og vil ødelegge muligheten for et levelig klima for fremtidige generasjoner, sier Ingrid Skjoldvaer, som leder miljøorganisasjonen Natur og Senza nome.
Representant for den norske stat Men i klimarettssaken argumenterer regjeringsadvokat Fredrik Sejersted for at miljøorganisasjoner tolker grunnlovens miljøparagraf feil.
– Den typen saker de angriper under Grunnloven er saker som Grunnloven ikke regulerer og som har en karakter som hører bedre hjemme i politiske og demokratiske beslutningsprosesser enn til rettslige prosesser, sa Sejersted til Ekot.
– Det er en form for forsøk på å amerikanisere forholdet mellom (juridisk) rett og politikk, som er nytt i Norge. Dette er den første rettssaken av denne typen som vi har gjennomført, sier Fredrik Sejersted.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
