– Etterretningstrusselen har ikke forsvunnet, men redusert, sier kontraetterretningssjefen i PST, Inger Haugland, at 15 personer tilstede ved den russiske ambassaden er erklært uønsket i Norge.

Beslutningen ble offentliggjort torsdag.

– La oss se på ulike typer aktiviteter. En viktig del av dette er bruken av menneskelige kilder og det faktum at de driver med ulike former for innhenting, samt teknisk innhenting og avlytting av informasjon, sier PSTs kontraetterretning Inger Haugland i NRK.

Han sier terskelen for å avgjøre at en person er uønsket i Norge er høy, men at de femten har fulgt dem lenge.

– Vi er sikre. Disse personene er etterretningstjenestemenn under diplomatisk dekke, sier Haugland.

Mange av dere har blitt kastet ut

Det er ikke første gang russerne blir kastet ut av Norge, men dette skjer ikke alltid like åpent som nå.

PST bekrefter overfor NRK at to russere ble deportert fra Norge i 2021 etter å ha møtt en norsk forretningsmann.

Russland skal ha trappet opp sin etterretning etter at krigen mot Ukraina startet.

– De er villige til å ta større risiko, sier han Haugland på pressekonferansen.

Haugland forklarer at Russland nå har mer å vinne og mindre å tape på å drive etterretning i Europa

– Det er særlig to sektorer som er spesielt utsatt, og det gjelder forsvarssektoren og oljesektoren, sier rPST kontraetterretningsskrifteleder, Dag Røhjell.

Han legger til at det er dette Norge gjør med internasjonal betydning. Og det handler om vårt bidrag til Ukrainas forsvarsevne og Europas energiforsyning.

– Spesialister

– Russland bruker sine konsulater og ambassader til å drive signaletterretning. Vi har ingen grunn til å tro at de gjør dette mindre i Norge enn i andre land, sier Haugland.

Alle de 15 uønskede russerne må forlate landet om kort tid. Det er foreløpig ukjent nøyaktig hvor lenge de vil ha deg.

– Når det gjelder de femten du utviste, er du spesialister på ulike felt, sier rPST kontraetterretningsskrifteleder, Dag Røhjell.

En av dem skal ha som hovedoppgave å rekruttere kilder.

– Vi ser at de bruker mye tid på å etablere og vedlikeholde relasjoner i Norge.

– Betydelig aktivitet

– GRU driver, i likhet med den russiske militære etterretningstjenesten, betydelig aktivitet i Norge. De er mer opptatt av norske militære og forsvarsmessige forhold, våre militære installasjoner og evne til å håndtere kriser, samt vår evne til å motta støtte fra allierte, sier Røhjell.

PSTs oppfordring er at norske investorer, folk og bedrifter skal være klar over hva de har og sette i verk forebyggende tiltak.

Russerne kjøper varer og teknologi i Norge som kan bidra til utvikling av russiske kapasiteter.

Den russiske ambassaden i Oslo reagerer kraftig på utvisningen av de 15 russerne, og kaller det en fiendtlig handling.

Det skrev talspersonen for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, i en uttalelse.

– Dette er et alvorlig slag for russisk-norske forhold. Disse handlingene vil ikke gå uten reaksjon fra oss. Vi ønsker å finne et sterkt svar, sier Zakharova.

Det er ventet motreaksjoner fra russisk side, og det vil trolig bety at norske diplomater blir utvist fra Russland.

– Russerne har rundt 40 diplomater i Norge. Hvis 15 nå blir deportert, er det et ganske stort antall, sier Iver Neumann, diplomatiforsker ved Fritjof Nansen-instituttet.

Norge har 22 diplomater i Russland

Den norske ambassaden i Moskva sier til NRK at det er 22 nordmenn med diplomatisk status i Russland. Ti av disse kommer fra Utenriksdepartementet og tre fra Forsvarsdepartementet.

I tillegg har Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet hver sin utsending. Seks personer har teknisk-praktiske oppgaver og rekrutteres utenfor departementene.

– Det vil ta lang tid før Russland svarer med å utvise like mange, fordi det er så få norske diplomater i Moskva, sier Pavel K. Baev, forskningsprofessor ved PRIO Fredsforskningsinstitutt, Pavel K. Baev, til NRK.

Han er overrasket over det store antallet diplomater som sies å ha vært etterretningsagenter.

– Ikke desto mindre er det absolutt mulig at det i denne situasjonen med økende konfrontasjon og sterk spenning mellom Russland og Vesten, og fremfor alt mellom Russland og NATO, ble besluttet å øke antallet hemmelige tjenesteagenter under diplomatisk dekke, sier Baev.