Forskning på marin mineralutvinning har pågått i flere år ved NTNU Universitetet i Trondheim. Nå vurderer stadig flere kommersielle aktører investeringer.
– Interessen er ganske bred og økende. Det er konkrete ideer for å drive virksomhet der ute, sier Egil Tjåland, som leder instituttet for geofag og petroleum ved NTNU.
I dag er det utvinning av mineraler ingen «business» til sjøs, men på havbunnen er det enorme rikdommer. Via såkalte hydrotermiske ventiler i havbunnen strømmer for eksempel gull, sink og kobber fra jordens indre.
Bare i én havstrekning utenfor den norske øya Jan Mayen finnes mineraler verdt rundt én billion kroner, ifølge en beregning fra forskere ved NTNU Universitetet.
– Havbunnsgruvedrift kan ha et stort markedspotensial i fremtiden, sier olje- og energiminister Tina Bru til Ekot.
I fjor fikk Norge et lag som regulerer utvinning av mineraler i havet. Olje- og energiministeren håper å starte prosessen innen et år eller så med blant annet en gransking av konsekvensene av mulig dyphavsgruvedrift.
Egil Tjåland sier nå han får henvendelser fra selskaper som er interessert i å investere i dette nesten hver uke. Dette gjelder ikke minst selskaper i norsk oljeindustri med erfaring fra arbeid i dyphavet.
Selv om det er store utfordringer, innrømmer Tjåland. På den ene siden er det ikke åpenbart at det er mulig å tjene på utvinning av mineraler i havet, på den andre siden risikerer utvinningen å skade unike miljøer i dyphavet med noen ganger helt nye dyrearter.
– Vi kan ikke engang beskrive disse leveområdene i havet, vi har ikke engang navn på artene som er der. Den grunnleggende forutsetningen for å starte gruvedrift er at du vet hva du har. Ellers kan man ikke regne med det man taper, sier Frida Bengtsson i miljøorganisasjonen Greenpeace.
«Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned.»
