Brannbølge, klimakrise, cyberangrep. Utfordringer ligger foran oss i de kommende tiårene. Rask og effektiv digitalisering kan hjelpe oss med å løse vanskelige problemer og beskytte sårbarhetene våre. Men hvordan skal vi forholde oss til det hele?

I forrige uke holdt Kommune- og distriktsavdelingen i samarbeid med IKT Norge det første av flere innspillsmøter, for å gi regjeringen et kunnskapsgrunnlag for regjeringens digitaliseringsstrategi. Strategien skal være ferdig sommeren 2024.

Norge er på listen

– Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden og vi har både stor digital selvtillit og stor digital selvtillit. Men mange internasjonale undersøkelser viser at Norge henger etter på listen over digitalisering og omstilling. Dette i motsetning til nabolandene som styrker seg. Andre er flinkere enn oss til å digitalisere og ta i bruk teknologi, sier Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT-Norge.

Husby viser for eksempel til at Norge ikke har oppdatert sin strategi om kunstig intelligens på tre år og at vi ikke har en strategi innen kvantedata.

Kvantedatamaskiner er en ny type datamaskin under utvikling, mye kraftigere enn dagens maskiner.

– Kvantedatamaskiner er fortsatt i forskningsfasen. Vi forventer at de kommer om ti år. Det er et geopolitisk kappløp om å være den første til å bygge slike maskiner, fordi de blant annet ønsker å kunne dekryptere alt som er kryptert, sier Husby.

Den som først kommer i mål kan da i prinsippet få tilgang til all kryptert informasjon i verden, kryptert med dagens teknologi. Norge har ingen strategi for å håndtere en slik utvikling.

Klynger seg til EU

– EU jobber veldig systematisk med både forskning, utvikling og kompetanse. EU opererer på en mer strukturert og målrettet måte enn Norge. Vi implementerer mye gjennom EØS-avtalene og det blir en tsunami av lover og regler som norske bedrifter må forholde seg til. På en måte er vi heldige som får være med på det, sier Husby.

Mye av det som skjer i EU er positivt. Et eksempel er cybersikkerhet. EU har vedtatt NIS1-direktivet, som ble vedtatt av EU i 2016. Norge har slitt med å innlemme det i norsk lov, og prosessen er ennå ikke fullført.

Det pågår et geopolitisk kappløp om å være de første til å lage kvantedatamaskiner, fordi de ønsker å kunne dekryptere alt som er kryptert.

Husby forklarer at NIS1-direktivet gjelder tiltak for et felles sikkerhetsnivå i nettverk og informasjonssystemer i EU, som skal beskytte samfunnet mot cyberangrep. – Nå kommer NIS2-direktivet, som er mer komplett. Det vil få store konsekvenser i Norge og stille større krav til sikkerhet, sier Husby.

Det nye direktivet ble vedtatt i EU 14. desember 2022. Innen 24. oktober 2024 skal medlemslandene ha omsatt direktivet i nasjonal rett. Fra dette øyeblikket oppheves gjeldende NIS1-direktiv.

Husby påpeker at norske myndigheter har fått mye kritikk blant annet fra den svenske nasjonale sikkerhetsmyndigheten (NSM) for manglende forberedelse mot cyberangrep. I juli i år ble det avslørt at de var blitt til 12 departementer utsatt for dataangrep.

Så nært EU som mulig

Det IKT-Norge først og fremst ønsker fra regjeringen er klare rammebetingelser. Vi skal ikke ha spesielle regler i Norge. Regjeringen bør tenke nøye gjennom om den ønsker å fravike EUs regelverk. Dersom Norge skulle bli et eget marked fra resten av verden, vil dette koste alle bedrifter. Dette vil vanskeliggjøre innovasjon og skape for stor risiko for utviklingen av norske løsninger. Vi bør komme så nærme EU som mulig og så raskt som mulig. Vi bør bli en del av det europeiske markedet, mener Husby.

Men EU blir også for lite. Når det gjelder for eksempel å regulere kunstig intelligens, må vi plassere oss på et høyere og mer globalt nivå, mener han. Ektemannen skryter fortsatt av EUs arbeid.

– EU har gode prosedyrer for å regulere høringen. De tilpasser reglene ut fra innspillene de får. De la grunnlaget for en god demokratisk prosess.

Husby trekker frem EUs arbeid med en lov om kunstig intelligens (AI-Act) som eksempel.

Det trenger mer kompetanse

Husby mener at en forutsigbar, langsiktig digitaliseringspolitikk er avgjørende for at næringsliv, akademia og offentlig sektor skal planlegge, investere i og implementere gode digitale løsninger.

– Ifølge ham vil regjeringen måtte reflektere i mer enn fire år. Han peker på to innspill som gjentas av sektoren som et håp for regjeringens strategi:

• Ferdigheter: Det er behov for flere studieplasser innen IKT, det er behov for stadig mer avansert utdanning og det må være lettere å få kompetanse fra utlandet. De som mottar etterutdanningsmidler fra arbeidsgiver skal ikke motta denne ytelsesskatten.
• Investeringsmuligheter innen digitalisering: det må være enklere enn i dag å eie for eksempel aksjer i egen bedrift.